Legeråd har jeg vel skrevet om før, men må skrive litt om det siden vi nylig hadde møte. Det heter egentlig Allmennlegeutvalget. Det er obligatorisk for fastleger med avtale med kommunen å møte. Alle fastlegene, turnuslegen og de legene som jobber på sjukehjemmet og i andre kommunale stillinger skal møte. Det er tillitsvalgt som leder møtet og jeg er sekretær. Det er ikke så vanlig at kommunelegen er sekretær, men hos oss ønsker fastlegene det slik, og jeg opplever at det gjør mye for det gode samarbeidet oss i mellom!

På siste møtet tok vi opp flere saker:

• Nabokommunen ønsker å diskutere mulighet for at de kan kjøpe seg inn på vår legevakt for noen av innbyggerne. De kan ikke bidra med vaktleger derfor vil det bli en rein ekstrabelastning på våre leger. Jeg er tydelig på at vi i kommunen må forhandle med våre leger for å få til slikt og kan ikke pålegge dem å delta i dette. Legerådet ønsket at vi gikk videre med forhandlingene men ønsket avlønning på nattestid som i andre interkommunale legevakter og forsikringer om at vi da ikke bare overtok resten av den kommunen også. Jeg går tilbake til forhandlingsbordet
• Inntill nå har jeg avklart innhold i legevaktkofferten av medisiner. Jeg pleier å ta opp behov/ønsker i Legeråd. Nå foreslo rådet at det ble nedatt et medisinutvalg med to av fastlegene for overta bestemmelse av hvilke medisiner vi skal ha i kofferten. Jeg aksepterte lykkelig.....
• Så var det valg på tillitsvalgt og to leger til samarbeidsutvalget som også er bestemt i den sentrale avtalen om fastlegeordningen. Det er alltid litt vanskelig å finne folk til slike verv, men i år gikk det lett. Sittende tillitsvalgt ønsket fortsette! De som var medlemmer i Samarbeidsutvalget møtte ikke til Legerådsmøtet og ble valgt til to nye år ”in abscencia”. Nådeløst (???) kanskje men det er jo obligatorisk å møte så....
• Vi pleier å ha emner på disse møtene også i denne gangen kom leder og lege på Metadonteamet (LAR) for å informere om Legemiddelassistert rehabilitering. OG en sjukepleier fra omsorg informerte om arbeidet de gjorde for å utrede gamle hvor det var mistanke om demens. Vi har et demensteam som gjør tester og utreder og oversender resultatene til fastlegen slik at denne kan  stille diagnosen.

To timer på en tirsdagskveld går fort, men vi pleier å holde tida svært godt....

I dag har jeg også hatt møte i prosjektet om Rehabiliteringsplanen. Det er spennende arbeid. Jeg holder på å jobbe med en spørreus og prosjektgruppa har kommet med mange forslag til spørsmål som vi bør stille. FOR mange!! Men vi diskuterte oss ned til et minimum. Sjøl om det blei for mange også tror jeg det kan bli bra. Vi bruker webbaserte spørreverktøy. Det gjør det fantastisk lett å få opp statistikk og gjøre vurderinger!

- og hatt møte om å lage en brukerkonferanse

- og hatt telefon med datainstallatør til Legevakta

- og telefon med faren til en pasient

- og skrevet en innleggelsebegjæring

- og snakket med en journalist om en klage på et legekontor for at de oppleves å være for lite tilgjengelig på telefon.

- og jobbet med programmet for årsmøtet til NORSAM

Litt oppsummering etter at jeg har vært i Danmark! Det er 30 år siden jeg begynte på medisinstudiet i Århus... og jeg har vært der å besøkt gamle studiekammerater. 

Sist uke blei ganske så hektisk.. vel om trent som andre uker men noen ting kan du jo få høre om: 

Foreldre ringte for å snakke om fastlegen til sitt ”barn”. Det står i anførselstegn fordi barnet var over 20 år, men sterkt hjelpetrengende. Kort fortalt var foreldrene ikke enig i hvordan fastlegen fulgte opp pasienten. De hadde både opplysninger og synspunkter på behandling og oppfølging. Imidlertid ønsket ikke datteren at de skulle blandes inn i behandlingen. Noe foreldrene mente var et utslag av hennes sykdom. Det hørtes det også ut som på deres framstilling. De ønsket at jeg skulle kalle inn legen til samtale. Sånt synes jeg er meget vanskelig... vi har et lovverk som helt klart beskytter lege – pasientforholdet. Hvis pasienten ikke ønsker det kan legen ikke diskutere hennes sykdommer med noen. Det finnes noen få unntak; bla i Lov om psykisk helsevern, hvis pasienten vurderes som å være alvorlig sinnslidende. Det var ikke sånn her. Pasienten ønsket ikke foreldrene inn i bildet. Altså blir tilbakemeldingen at jeg ikke kan hjelpe foreldrene på annen måte enn å informere fastlegen om deres synspunkter. Som kommunelege er jeg jo heller ikke overordnet fastlegen. Kommunen har et avtaleforhold med fastlegene. De er sjølstendige leger, egne rettsobjekter, og reguleres av sentralt lovverk og avtaleverk. Jeg snakket med fastlegen som tok imot synspunktene som grunnlag for videre oppfølging, mens foreldrene fikk beskjed om denne svært vanskelig situasjonen. 

Jeg har vært med på tannpuss! Ikke på meg sjøl da, men på en psykisk utviklingshemmet som ikke klarer å snakke for seg. Hva har nå det med kommunelegens jobb å gjøre??? Men vi har vurdert det som viktig at han får pusset tennene for å unngå tannråte. Det ville bli veldig plagsomt hvis tennene fikk lov til å råtne! Men han skyver vekk hendene og tannbørsten når de skal pusse tennene så det oppleves som at han ikke vil. Vi må vi holde hendene hans vekk og det er definert som tvang. Som faglig overordnet må jeg da gjøre vedtak om tvangspussing. Dette vedtaket skal begrunnes godt og sendes videre til Fylkesmannen for endelig vedtak. Jeg synes det er et minimum at jeg kjenner til hvordan dette gjøres så jeg var med på tannpuss! Som så ofte før blir jeg imponert over hvor profesjonelle, omsorgsfulle og effektive de ansatte er når dette skal gjennomføres. Tvangsvedtaket er jo byråkratisk for å oppfylle lovverket. Det er ikke tvil om at personen ikke led noen overlast ved inngrepet...tvert i mot!

Ved siden av har det vært mye arbeid med NORSAM som snart skal ha årsmøte og gjennomføre en stor Folkehelsekonferanse. Årsmøtet skal planlegges og det vanskelige nå er å sy sammen et faglig attraktivt program. Jobber med saken!!

Mandag med ro til å gjøre ”papirarbeid” på kontoret... Jeg har fått en henvendelse fra en medisinerstudent om de kan bruke opplysninger fra bloggen her i forhold til undervisning og oppgaver på studiet. Det var jo svært! Det er jo kjempehyggelig hvis skribleriene her i dagboka kan gjøre nytte for studenter! Det var jo i og for seg derfor jeg startet med dette også for at andre skulle kunne se hva en kommunelege gjør og kunne dra nytte av de erfaringen jeg legger ut her. Men det gjør jo at jeg skjerper meg litt, det blir liksom litt mer alvorlig når kritiske studenter skal lese bloggen. Skjønt dere må nok leve med en lett blanding av faglige erfaringer, personlige erfaringer og lettere kommentarer kanskje ikke helt grunnlagt i medisinfaget!

Til denne bloggen ligger det også en mulighet til kommentarer. Hvis du som leser har noe som passer så legg det gjerne igjen!

Papirarbeid ja... Mange har vel inntrykk av at det er mest det kommuneleger driver med og jeg skal ikke legge skjul på at mye av vårt arbeid skjer bak pc´n! Men det er ofte svært så klinisk det vi jobber med og jeg tror ingen kliniker i dag klarer seg uten å kunne det vi kommuneleger er spesialister på; lover og forskrifter, hvordan organisere tjenester, planlegge, lede, og så møter da. Vi er sååå flinke på møter! Men det å være flink på  møter er for meg å utnytte møter best mulig. De møtene jeg lager sjøl er jeg opptatt av skal holde tidsramma, ha tydelige konklusjoner og avsluttes med enighet om hva som skal være fortsettelsen. Om det er fordelig av arbeidsoppgaver eller avslutning av arbeidet. Og så er vi veldig opptatt av å løse utfordringene i et tverrfaglig miljø, noe jeg ofte opplever klinikere som lite flinke til. Det er liksom mest ork for klinikerne, virker det som.... Som i dag da jeg igjen måtte inn i en sak med søknad om godkjenning av en barnehage. Jeg har omtalt den før, men jeg synes den er så vanskelig at jeg finner mye hjelp i å diskutere mine medisinskfaglige vurderinger med barnehagekonsulenten, og med saksbehandler på byggesaksavdelingen som kjapt kunne hjelpe meg med å utfylle mine egne vurderinger med hva Plan og bygningsloven sier.. Nei DET er ikke kjedelig. Det dreier seg om å forholde seg til mennesker, tilpasse, tilrettelegge, sette grenser, være streng men ikke firkantet i forhold til et lovverk. For ikke å snakke om at det skal være til barnas beste.

Så hadde jeg møte med daglig leder på legevakta (Vi fikk besøk av nrk lokaltv!), gikk gjennom regnskap (kjeeedelig!!), vurderte soppinfeksjon i bolig i samtale med en beboer, snakket med en pasient om A + B preparater, gikk gjennom er reke prøvesvar på stoffmisbrukere i LAR (LegemiddelAssistert Rehabilitering), diskuterte psykiatrisk pasient med psykiatrisk sjukepleier og...og...og

Det er ikke mulig å skrive alt det som skjer en dag! Jeg får gjenta det jeg har sagt før at notatene her i Bloggen gjenspeiler bare et lite utdrag av dagens oppgaver. De som festet seg i hodet mitt på vei hjemover på toget...!

PS:og det blei jo et hyggelig møte med daglig leder i et stemningsfullt innslag på Nrk Buskerud om vintertemperatueren i nedre Buskerud. Ganske fantastisk at det kan bli en nyhet i Norge, men det var allikevel stemningsfullt! kansje 15-20 sekunder med daglig leder på legevakta som målte temperaturen. Vi måler nemlig temperaturen hver morgen på legevakta og ringer inn været til morgensendinga på radio.

To dager inn i uka. Jeg trodde det skulle bli en uke med litt roligere dager...?? Selvfølgelig må jeg skjønne bedre. Mandagen gikk til med saksbehandling. Det kan jo være sååå kjedelig, men jeg har ett par litt vanskelige saker som jeg jobber med og det er ganske interessant. Den ene er godkjenning av en barnehage og utfordringen er om jeg kan godkjenne oppholdsrom i en kjeller med vinduene oppe på veggen og min mye mindre lysflate enn i vanlig oppholdsrom. Lokalene er veldig fine ellers, lovverket er ikke entydelig men mye er opp til vårt skjønn. Jeg gjør dette sammen med barnehagekonsulenten for det er godt å kunne diskutere sånne vanskelige saker med andre. Det er også vanskelig å vurdere når søknaden om godkjenning kommer når søker har bygget ferdig, isteden for å sjekke det ut på forhånd!

Den andre er en forurensingssak... eller en miljørettet helsevernsak, da, siden jeg som kommunelege behandler den. Oppsamling av søppel på egen eiendom er slett ikke lov verken etter Forurensingsloven eller Kommunehelsetjenesteloven. Siden det er helsemessige forhold jeg skal jobbe med må det være faren for oppblomstring (!!?) av rotter og andre skadedyr som er hovedårsaken. Det lukter ikke av det, men ser stygt ut så det estetiske betyr også noe. I denne saken er problemet først og fremst beboerens adferd. Jeg synes det er vanskelig, galt eller uhensiktsmessig å gi pålegg om retting(dvs rydding) når vi veit at det fort blir like ille igjen etterpå...! Jeg starter litt forsiktig med å få til en dialog med eier av eiendommen som reint rettslig er den som må sørge for å rydde opp sjøl om det ikke er han som bor der eller står for forsøplingen..

Tidlig opp i dag. Veit du det er allerede mye lysere ute. Derfor er det mye koseligere både å gå til og fra jobben! Plutselig var det litt mye å gjøre med uttalelserer til Legeforeningen, samle opplysninger og lage spørreundersøkelse til Prosjektet om Rehabiliteringsplan, samtidig med oppfølging av legevaktsutstyr, kofferten til turnuslegen måtte ferdigstilles og ett par telefoner før jeg pilte ned til datakursrommet for å lære mer om det nye webpubliseringsverktøyet vi nå skal begynne å bruke.

Avsluttet i huiiii og hast med en tur til legevakta for å fikse noe datagreier før jeg skyndtet meg til toget!

Arbeidet med Habiliterings og Rehabiliteringsplanen er startet. I går hadde jeg en lengre samtale med en av våre medarbeidere som arbeider mye med prosjekter og spesielt Dialogkonferanser og LØFT metodikk. I vår kommune har vi jobbet mye med dette og hun er kjempeflink. Jeg vil bruke noe av dette i arbeidet med å lage RAHABplan. Jeg ville gjøre det nå når vi skal lage et forprosjekt før hovedprosjektet med planen. Vi har kun kort tid og hun mente det var for kort tid. Vi ble enige både om hva som skal til, hvordan vi skal gjøre det og når vi bør gjøre det. Det er godt at man ikke bare må gjøre sånt aleine, men kan lære av andre og trekke på den erfaringen vi allerede har i organisasjonen!

Vi jobber med å videreutvikle Friskliv hos oss også. Derfor var jeg med på et kort møte med koordinator for Familiens hus. Et spennende tiltak med åpen barnehage for spedbarnsforeldreog mange gruppetilbud fra sorggrupper til tilbud til ungdom. Vi har tenkt oss ta det vil være lurt å komme inn allerede her med ”Frisklivstiltak”. Vår frisklivskoordinator var med på møtet og nå må vi jobbe videre med hva som kan være best. Jeg måtte gå litt før i møtet for å reise til Oslo for å delta på det årlige januarseminaret for institutt for allmenn og samfunnsmedisin.

OBS litt langt innlegg nedover her... om samfunnsmedisin!

Over 100 universitetslektorer, ledelse og medarbeidere møttes på Legeforeningens konferansesenter; Soria Moria. En spennende start med innlegg både av Per Fugelli og stortingsrepresentant Ballo. Jeg kunne ikke dyyy(!!) meg etter innleggene men måtte reise meg for å si noe om NORSAMs syn på det samme. Fugelli la nemlig mye vekt på allmennlegenes rolle i samfunnsmedisin mens vi mener at samfunnsmedisin er mye mer enn det de bidrar med. Jeg skrev et innlegg til insituttleder Dag Bruusgård etterpå som du kan lese her:

Hei Dag Bruusgård!

Og takk for at jeg fikk være med på seminaret mandag og tirsdag!

Følte at jeg ville utdype litt ditt spørsmål om forholdet mellom allmenn- og samfunnsmedisin.

Ola Jøsendal (Leder for fagforeningen for samfunnsmedisinere)  får nå stå for forståelsen av det han sa sjøl, jeg skal ikke tolke han, men mener at vi begge er enige om følgende:

Allmennmedisinere er fremdeles, og vil i lang tid framover, være en av hovedfaggruppene innen samfunnsmedisin. Dvs kombilegene vil også framover være en av de viktigste faggruppene som også arbeider med samfunnsmedisin.

Jeg er nok ikke helt enig med Per Fugelli i at vi ikke kan satse på kombilegene som samfunnsmedisinere ute i kommunene i framtida. Jeg mener det må videreutvikles og bli noe annet enn det det er idag, men de kommer fremdeles til å være viktige lokale samfunnsmedisinere!

Dessverre opplever jeg at en stor prosent av kombilegene fremdeles forteller historiene om hvor mye bedre det var før da de var distriktsleger. Den holdninger trenger vi ikke lenger, den er feil for svært mange kommuner og spesielt for videreutviklingen av samfunnsmedisinen. Den oppfattes bare av andre som sutring noe den faktisk også er.... Fordi så mye er annerledes i dag!

Derfor reagerte jeg både på Ole Rikards Haavet, Per Fugellis og Jan Emil Kristoffersen (Leder av Allmennlegeforeningen) sitt innlegg. De bruker alle historiske data for å beskrive dagens situasjon innen samfunnsmedisin og dens framtid....? Det går idag ca 60 utdanningskandidater i veiledningsgrupper, mange kommuner etterspør, andre har ansatt samfunnsmedisinsk kompetanse. Skal vi utvikle et fagområde videre må vi bygge på disse tingene og ta fatt i de områdene hvor vi ser positiv utvikling! Akkurat sånn Ballo sa...

Det er litt vanskelig når dere på instituttet ser på samfunnsmedisin gjennom allmennlegenes øyne. De ser bare litt av vår virkelighet og er svært farget av at de (som oss) har rekrutteringsproblemer, nesten bare jobber med individrettet behandling på legekontoret og har økende gjennomsnittsalder. Jan Emil tror nok på det han sier om at allmennmedisinere kan overta mye av samfunnsmedisinernes oppgaver. Det ville bli den sikre død for samfunnsmedisin og et stort tap for alle de som idag etterspør denne kompetansen både innen kommune, helseforetak, regional og statlig forvaltning samt internasjonal helsearbeid! Gisle Roksund og jeg er skjønt enig om at vi må samarbeide for å videreutvikle allmennlegenes samfunnsmedisinske platform; SAMMEN!

Idag opplevde jeg at det ble lagt fram som om vi på en måte må få hjelp av allmennlegene for at faget skal bestå. Det er faktisk slett ikke sånn. Hvis allmennlegene ønsker bidra innen samfunnsmedisinske oppgaver må de videreutvikle sitt fagfelt og ta opp igjen den samfunnsmedisinske samvittighet de hadde for 30 år siden. Ellers utvikles den uten dem og de blir forbeholdt kun det kliniske arbeidet.. Derfor er det kjempeviktig at instituttet har to perspektiver og tar utfordringen innen et helt nytt perspektiv:

1. Dere må videreutvikle allmennlegenes engasjement og bidrag i grunnutdanningen i samarbeid med lokale samfunnsmedisinere/kombileger (jeg opplever at dere er flinke på dette området)

2. Dere må klare å få fram at samfunnsmedisin nå er langt mer enn dette og at det er blitt et økende viktig fagområde innen alle områdene: Stat, helseforetak og kommunen med fokus på planlegging, organisering, helseøkonomi, helsejuss, ved siden av de tradisjonelle som miljørettet helsevern, beredskap (som dere ikke berørte idag?), smittevern osv

At samfunnsmedisinere idag er med å utvikle kvaliteten, samhandlingen og fagtilbudene innen helseforetakene virker det som om dere ikke er klar over...? Jeg tror at det var et klokt skritt å trekke inn sjefene fra SHdir, Helsetilsynet og FHI. Dere burde utplassere studentene dit!

Den nye utfordringen er videreutdanningen av legene. Det betyr nok at dere må både tenke annerledes og engasjere dere innen en del andre områder. Men jeg er ganske sikker på at hvis dere fikk ansvaret så ville det føre til en kraftig utvikling både av instituttet og faget!! Kunne godt tenke meg å diskutere dette med dere! Slik jeg kjenner HOD og SHdir er vi ikke langt unna å kunne få oppstarten av noe slik. Spørsmålet er om Oslo vil kunne trekke dette eller om det blir valgt andre institutt... 

Til slutt tilbake til Olas innlegg idag. Han er flink til å spissformulere seg og jeg tror du misforstår han noe når du tolker han som om allmennmedisin og samfunnsmedisin skal skille lag. MEN samfunnsmedisinens utvikling er ikke lenger avhengig av allmennmedisin, den er snarere en hemsko vi , etter min mening, er nødt til å ha med videre til beste for kommunehelsetjenesten! Allmenn og samfunnsmedisin ER to forskjellige fag som nok holder på å utvikles seg i litt forskjellig retning både faglig og holdningsmessig.

Dette blei jo nærmest et debattinnlegg og jeg kommer nok til å jobbe med dette sammen med LSA videre. Bla er dette dukket opp gjentatte ganger på våre instituttbesøk en runde vi nok veldig gjerne utvider og gjentar!

Vennlig hilsen

Einar Braaten