Tiden altså... plutselig var det helg igjen og jeg skjønner egentlig ikke hvor denne uka gikk? Jeg opplever ganske sterkt for tida at TID ikke er noe vi har for mye av .... eller vi skal ta som en selvfølgelighet at bare kommer og kommer... Jeg besøkte en god venn på Radiumhospitalet denne uka. Oppdaget plutselig at han hadde fått en alvorlig kreftsjukdom. Etter en operasjon opplevde jeg at han har en fantasktisk positiv holdning og pågangsmot på å gå videre. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde stått oppe etter å få vite om noe sånt!! Jeg er både imponert og takknemlig for å få komme på besøke han å oppleve livsgleden! Og det får en jo til å tenke både på den tiden vi har og hvor lett det er å "gå ut av tiden" som en kollega ofte kaller det...

jeg har pendlet fram og tilbake til Oslo denne uka. Var på et spennende og faglig godt kurs om fengselhelsetjeneste. Vi sitter jo ofte aleine i hvert vårt fengsel. Jeg jobber jo mye med rusmisbrukere i vårt lille fengsel og da er det godt å få vite fra superspesialistene at man f.eks kan trappe ned Xanor i løpet av 2-3 uke når brukerne gjerne vil bruke 2-3 måneder fordi dette stoffet er så "farlig" å trappe ned tidligere. Xanor er et sterkt vanedannende middel som desverre brukes alt for ofte over lengre tid enn anbefalt.. Poenget var altså at jeg får god informasjon på samme tid som mange andre fengselsleger og sjukepleiere. SAMTIDIG fikk vi gode diskusjoner!

Ukas høydepunkt ble Ansattes dag i Øvre Eiker kommune. Det var organisert med to like økter på dagen med likt innhold så det skulle bli mulig for flest mulig å delta. Over 700 av våre ca 1200 ansatte deltok! Først en fantastisk forelesning om hvordan våre hjerner og arv bestemmer vår egen oppførsel og hva vi gjør. F.eks forskjellen på kvinnlig og mannlig hjerne. Jeg ko så tårene rant!! Etter det kunne vi være med på forskjellige aktiviteter. Jeg var med på glassblåsning og fikk bli satt inn i hvordan glassblåserhåndtverket er. Det ser så elegant ut, men er jo sååå vanskelig!!
Om kvelden var det Ansatterevy!! jeg er bare så iiiiimponert over hva ansatte tør gjøre på en sene. Vi fikk bla se ansatte på legevakta komme med en rå, hylende morsom, parodi på hvordan legen og sjukepleieren er på legevakta og overfor en pasient. Videre ble Årets saksframlegg kåret, En tett konkurranse mellom jordbruksavdelingens brev om "uteglemt ku" og Planavdelingens skrivefeil med krav til "Parringsplass" foran en garasje. Det skulle jo vært "parkeringsplass" men dette blir nok myyye mer spennende. Vinneren ble allikvel barne og ungdomsavdelingen som hadde lagt inn en morsom , meget folkelig kommentar i et saksframlegg som det var ment rådmannen skulle ta som en kommentar til han og luke ut. Det ble sent rett ut til politisk behandling. sikkert kjempeflaut, men bare så morsomt....lenge etterpå!
Til slutt var det middag for over 400 påmeldte med dans til storband etterpå! Jeg hadde det kjempegøy og synes spesielt dette er et viktig tiltak for ansatte. Det skaper en følelse av tilhørighet, allianse og samhold som jeg ihvertfall vil leve lenge på... Reint forebyggende helsearbeid!

Fredagen var jeg med på møte i Rådet for funksjonshemmede. en gjeng virkelig engasjerte representanter for funksjonshemmede. Nå er de irriterte over at kommuneadministrasjonen ikke følger opp deres råd og anbefalinger f.eks i forhold til bruk av Univeriell utforming ved bygg i kommunen. Jeg har også litt dårlig samvittighet der fordi vi faktisk glemte å tenke på det på den nye legevakta. Dvs vi har fått det med 99% men glemt å tenke på at inngangsdør som slår utover ikke er så enkelt når man sitter i rullestol!! Jeg mener kritikken kan være berettiget så nå får vi nok en henvendelse med evaluering av rådets funksjon fra brukerne!

og vips var det lørdag!!

For en regntung søndag! Jeg synes imidlertid regnvær er helt ok og fikk en fin tur i skauen i duskregnet. Opp gjennom tåka til lysere himmel, men godt med regn. Jeg pleier stoppe å finne meg en plass under ei gran, men idag hadde jeg ikke tid for jeg måtte hjemigjen for å skifte for å kjøre ned til Hokksund.

Jeg har meldt meg som bøssebærer i årets Tv aksjon hvor pengene går til Leger uten grenser. Det lysnet og blei opphold. Det var så hyggelig å gå fra hus til hus hvor alle bare var blide. Nesten alle jeg møtte puttet penger på bøssa. Det tok ikke mer enn 1,5 time å komme gjennom min rode. Så kunne jeg levere en tung bøsse med masse penger. Jammen mangler det ikke på viljen til å gi penger i Hokksund! Jeg så flere fastleger som deltok som bøssebærere. Det er jo liksom litt spesielt når pengene går til kolleger som gjør en fennomenal jobb i utlandet. En hyggelig dag ute i en grå regntung søndag!

En Samhandlingskonferanse med helseforetaket Blefjell ble gjennomført på Kongsberg idag. Det er Sykehuset Blefjell som tok initiativet. Et viktig grep, tror jeg. Skal vi komme nærmer hverandre i samarbeid og utvikling av tjenestene både i kommuner og sjukehus mener jeg det er viktig med slike konferanser. jeg ble bedt om å si noe om forventninger og utfordringer til sjukehuset sett fra kommunen. Jeg måtte diskutere dette litt med den som spurte for jeg føler at jeg er litt mye brukt til å snakke om slike ting. Jeg blir nok spurt fordi vi i Øvre Eiker både er positive til slike utspill og er ganske flinke til å samhandle med sjukehustjenestene. ...og kanskje fordi jeg ikke har så lett for å si nei? har jeg sagt at jeg har hatt mye å gjøre i det siste?? Vel forberedelsene til dette innlegget ble gjort natt til idag og jeg er ikke så sikker på om det ble bra nok...? Uansett fikk jeg sagt at jeg er opptatt av at samarbeidsavtaler som gjøres på toppledernivå kun er har noen effekt hvis de gjennomføres helt ned i organisasjonen til de som til daglig samarbeider inne på sjukehuset og ute i kommunene. Kjenner ikke de avtalene som er gjort funker det ikke. De kalte det en "Dialogkonferanse" et begrep vi har jobbet mye med i Øvre Eiker. For oss betyr det faktisk at alle i salen bidrar med hva de mener om en sak. Dette ble ikke sånn, mer at vi innledere doserte for tilhørerne. Det kan sikkert være bra, men kan bli enda bedre ved å bruke metodikk for å få til en faktisk dialog på konferansen! Uansett var det fint å høre taleføre representanter fra brukerne,og noen kjempeflinke ansatte fra Ullevåll som jobbet med samarbeid om pasienter som ble lagt inn fra sjukehjemmene i Oslo kommune. Det går an å få til gode løsninger bare ved å samarbeide, UTEN at det koster så mye penger. Jeg mener vi må ha flere slike konferanser!

Jeg hadde legevakt i går. Politiet kom med en beruset person som ville legges inn på psykiatrisk sjukehus. Kraftig beruset og aggressiv, helt sikker med en solid bakgrunn med psykiske problemer. Jeg tilbød meg å snakke med han på kontoret med politibetjentene utenfor døra. Jeg hadde kun snakket med han noen få minutter før han truet meg og ble aggressiv, lugget meg i skjegget (Jeg er ikke hårsår!). Jeg hadde heldigvis tenkt gjennom dette på forhånd så før han rakk å reise seg var jeg borte ved døra, åpnet den og krevde at han kun fikk snakke med meg med politiet til stede. Resten av samtalen foregikk sammen med tre polititjenestemenn som med jevne mellomrom måtte snakke til han og dempe han og til slutt ta han med ut og videre til arresten. En skikkelig ubehagelig situasjon som vi desverre opplever rett som det er på legevakt. Da er det viktig å være tidlig ut i forhold til å sikre seg! Jeg er blitt banket opp på legevakt en gang før og er siden det blitt veldig obs på å unngå situasjoner som kan utarte seg med vold. Jeg opplevde den gang, og i går, at politiet er veldig raske til å stille opp. Dessuten er de veldig profesjonelle i sin håndtering, flinke til å dempe aggresjon!

Arbeidet med den nye legevakta går for fullt og det begynner å bli mye stress rundt ferdigstillelsen! Alt må på plass i siste liten og enda vi er meget godt forberedt! Det kommer til bli fint!

Jeg må vel bare innrømme at jeg ikke har klart å prioritere bloggen på ei uke. Dessverre har jeg slett ikke hatt tid eller overskudd.. Men nå når jeg sitter på toget kan jeg gjøre et kort overslag over dagene... NORsk SAMfunnsmedisinsk forening (NORSAM) har tatt mye tid både på dagtid og kveld. Jeg har jobbet med å fullføre Målbeskrivelse for legespesialitetsutdanningen i samfunnsmedisin. En spennende samarbeid hvor Ola Jøsendal, som er leder for Leger i Samfunnsmedisinsk Arbeid (LSA) sitter hjemme hos seg og jeg hjemme hos meg. Så flyr forslagene gjennom cyberspace med korreksjoner og tillegg. Nå ser det ut til at vi er i havn! Mange har gitt innspill til beskrivelsen etter at jeg sendte det ut til alle medlemmene i NORSAM. På dagtid har det vært mye reising. Først til Trondheim hvor vi gjennomførte styremøtet i NORSAM på NTNU, institutt for samfunnsmedisin. Vi har innbudt oss sjøl til de 4 samfunnsmedisinske instituttene på universitetene og det fungerer fint! Vi får fortalt om NORSAM og vi får innblikk i hvordan instituttene arbeider med å lære medisinstudentene om samfunnsmedisin. Dessuten driver de med forskning og prosjekter i samarbeid med kommuner. Det var imponerende å høre om alle de spennende prosjektene Trondheim kommune jobber med som også kan være viktige for andre kommuner! ...men det er slitsomt å bare reise på dagsbesøk til Trondheim. Det blir mye tog og flytid! Elin er en dame jeg har hatt mye å gjøre med i det siste. Elin er egentlig en forkortelse for Elektronisk informasjonsutveksling i helsesektoren. Jeg sitter i to styringsgrupper som begge hadde møter denne uka. Det er kjempespennende å få lov til å følge utviklingen innen datakommunikasjon mellom legekontor, sjukehus og kommunale pleie og omsorgstjenester. Dvs disse prosjektene har som formål å standardisere meldingsutveksling mellom de forskjellige instansenes elektroniske journaler. Allerede i dag kan vi sende prøvesvar elektronisk, få svar på røntgenundersøkelser som går rett fra sykehusets journalsystem til fastlegens legejournal. Men mulighetene vi står foran i de nærmeste åra er langt mer elegante, sikrere og mer brukervennlige! Når jeg sitter på toget hjem etter siste heldagsmøte i Oslo, etter bare en kjapp liten tur innom kontoret tidlig til morgenen, lurer jeg på om det er verdt strevet... jeg er heldig som har en arbeidsgiver som aksepterer – nærmest oppfordrer til at jeg deltar i slikt arbeid. Jeg er ikke tvil om at det er viktig at dette kommer på plass, men sitter også igjen med en guffen følelse av at jeg ikke får gjort nok i min egentlige jobb... Jeg rakk så vidt å skrive et vedtak om godkjenning av en barnehage og snakke med sjefen om neste års budsjett før jeg pilte på toget inn til Oslo i dag. Ok jeg er sliten, men nå er jeg gjennom den verste travle tida så jeg da får jeg mer tid til den egentlige jobben. I morra er det fengselsdag og på fredag skal jeg holde et innlegg på en konferanse om forventinger til Kongsberg distriktspsykiatriske senter sett fra kommunehelsetjenesten. Det har jeg ikke forberedt enda, men det lurer en del poenger i bakhodet... Forresten så har jeg vært oppe i en situasjon som stresser meg mer enn det meste... datatrøbbel! Hjemmepc, funker ikke og jobbpc har det vært vanskeligheter med! Da får jeg jo ikke gjort noe den lille tida jeg har hatt foran skjermen!! Godt jeg har denne lille bærbare!! Jobbpc´n ble fikset i dag så nå ser det lysere ut og litt mindre utsikter til sur mage...!!??....