Siste dag i uka og jeg sitter på Sundvoldenseminaret. Et seminar for samfunnsmedisinere hvor de år tar opp screeningundersøkelser effekt, fordeler og ulemper og konsekvenser.  50 svært engasjerte leger fikk tida til å gå fort med temperatur i diskusjonene. Jeg har laget et slags referat med noen av poerpoinpresentasjonene på NORSAMs nettsider: http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=130967&subid=0

 

En litt trøtt start på dagen i bilen fra Hokksund opp til Sundvolden i snøslapset. Jeg hadde vakt i går med en god del å gjøre, men sov i natt, heldigvis.

 

I går var det tut og kjør først på fengselet, så på kontoret. Jeg fikk faktisk gjort meg nesten helt ferdig med en del av saksbehandlingen. Sendte ut mange brev fra takknemlighet over at et legekontor har bedret sin telefontilgjengelighet betraktelig til info om klagesak på støy fra fabrikk. Den siste må jeg jo jobbe mer med; undersøke støye, hva slags konsesjon som er, type støy osv, osv. Det er spennende arbeid.

 

Ble konfrontert med en akuttproblemstilling også: Juhuuu akutt blålyssamfunnsmedisin! Hvor mange barnehageansatte pr barn kan det være før det blir uansvarlig drift? 1 ansatt pr 4 barn, eller 1 pr 6? Jeg klarer ikke å gjøre en slik vurdering aleine og samarbeider både med juristen i kommunene og barnehagekonsulenten. Spesielt det siste var viktig her. Barnehagen er godkjent etter Barnehageloven som er ganske tydelig på hva som er min. bemanning og sammen med det gjør jeg en tilsvarende vurdering bare hjemlet i Kommunehelsetjenesteloven. her var det snakk om stenge en barnehage med for dårlig bemanning. Heldigvis rettet det seg ved tydelig tale til eier..

 

idag kan jeg visst ta helga etter siste foredraget her og kjøre forsiktig hjemover...

 

Jeg kom meg både til og fra jobben med toget i dag! De var vel bare flaks for togene stod på hele Østlandet i dag pga brann i strømforsyningen inne i Oslo. Det er morsomt å se hvordan folk reagerer forskjellig på en så uvanlig hendelse. Fra irritasjon til humor.. Jeg kjørte gratis fordi toget slett ikke gikk til tida eller dit det skulle... men innom Hokksund gikk det.

 

Jeg var innkalt til politimesterens redningsgruppe i dag. Jeg er fagrådgiver innen medisin utnevnt av fylkeslegen. Dette er ei stabsgruppe som kalles sammen av politimesteren hvis det oppstår redningsoppdrag som er så store at de trenger råd fra forskjellig faggrupper innen kommunikasjon, brann og redning, helsevesen osv. Heldigvis er min vara faglig leder for ambulansene så vi utfyller hverandre bra. Han møtte også i dag og var med på en gjennomgang av flomkatastrofen i sommer. Vi koste oss over at det var fullmektig Flom som informerte og tok med at politimesteren da heter Fossen til etternavn!! Det var spennende  høre hvordan de hadde kontaktet fylkesmannen å tilbudt at politiets kommandosentral kunne koordinere innsatsen som om det var LRS (Lokal Rednings Sentral).LRS var ikke nødvendig fordi den kun samles når det er fare for eller tap av mange menneskeliv. Det var allikevel en stor aksjon over 10 dager hvor mange innstanser var inne for å gjøre fortløpende vurderinger av flommen, nedbør, rasfare, kommunikasjon osv. Det er både spennende og hyggelig å møte alle de flinke fagfolkene! Vi fikk også se tegningene av den nye felles alarmsentralen som er planlagt bygd på toppen av politihuset. 110+112+113 slått sammen i samme lokaler. Helt logisk og alt for seint, synes jeg, men kjempeflott at det nå ser ut til å komme i gang!

 

Jeg zzuuummet ned til Drammen i kommunens el.bil siden toget ikke gikk. Flott å kunne parkere helt inn til inngangen av Statens hus  på egen gratis plass for el. biler. Stikke i kontakten og gå i møte...

 

Etter lunsjen fikk jeg endelig tid foran pc´n igjen for å gjøre saksbehandling..trodde jeg. Først en lang telefon med en bekymre sosialtjenestearbeider om en bruker. Deretter en lang telefon med en fastlege om en pasient han ikke fikk fulgt opp fordi pasienten ikke ville ha kontakt, men både var syk og ruset seg.. når skal man gå inn med bruk av tvang...? Vi ble enige om å prøve hjemmebesøk noen flere ganger for å motivere pasienten til behandling... men er det nok? Så en telefon fra en pasient som lurte på om jeg hadde blodtrykksapparat til utlån.. Jeg måtte nok henvise henne til sin fastlege.. Sååå kunne jeg vel skrive de saken da...

Men da var sjefen der med en engasjert diskusjon om ungdomsmiljø i Hokksund og hva vi bør eller ikke bør gjøre for å bygge opp et slikt miljø samtidig med at vi hindrer fyll og bråk. Dette engasjerer meg mye fordi vi har så mye forskning som sier noe om skadevirkningene av økt tilgjengelighet til alkohol. Men er det noe bedre om ungdommene drar til nabokommunen som ligger 10 min unna med bil for å drikke? Vi ble fort enig om at dette måtte diskuteres av flere enn oss to, men bare så vidt vi fikk avsluttet for vi hadde en så spennende diskusjon! Vi har hatt denne delvis i Oppvekstteamet hos oss og nå skal vi prøve å ta den innad i planavdelingen som jo bla legger planer om byutviklingen i Hokksund. Det er mange flere sider enn de helsemessige i slik planarbeid sjøl om jeg mener det er viktigst!

Ergerlig på meg sjøl... føler meg lurt trill rundt og det er min egen skyld fordi jeg ikke fulgte med. Naturvernforbundet har laget en sak på forurensingen ved kobbergruvene på Ormåsen. Dette har vi jobbet med i mange år og prøvd å ta prøver å få til en vurdering av helsefarene ved å oppholde seg på berghallene og vannet som renner derfra. Min konklusjon ut fra de vurderinger som er gjort at spesialistene ut fra våre prøver er at det er ufarlig å oppholde seg i området og bruke skauen som rekreasjonsområde. Vannet fra bekkene ut fra området er ikke sunt, men heller ikke farlig når man kommer godt unna gruveområdet. Vår miljøvernkonsulent svarte godt for seg da han ble intervjuet litt overraskende. Vi snakket gjennom saken i ettertid og ble enige om en strategi og hva vi skulle legge vekt på. Vi har bla ikke skiltet slik vi var enig om å gjøre for noen år tilbake. Da Nrk ringte meg var jeg forberedt.. Men de ville kun vite to ting. Var det helsefarlig å være i området og hvordan farlige var stoffene i massene der oppe. Jeg svarte som vi hadde planlagt: det er ufarlig å være der oppe og at massene inneholdt tungmetaller som kunne gi skader av nervesystemet hvis man ble utsatt for det over lang tid... Oppslaget ble selvfølgelig at ”kommunelege Braaten mener det kan være skadelig med gruvemassene”.....!! i mitt hode kalles det å lyve! Bare det at journalisten jo har rett i at det kan være farlig å bli utsatt for tungmetallene i løsmassene over lang tid... Sjøl om ingen der oppe blir det....???Derfor er jeg ergerlig på meg sjøl... jeg lot meg lure enda jeg var forberedt! Jeg skulle jo ikke ha svart som jeg gjorde...en lærepenge rett og slett.

 

I dag har jeg toget inn til Oslo igjen. Norsk katastrofemedisinsk forening og NORSAM arrangerte et seminar med krisearbeid i mindre bedrifter. Jeg snakket om hva en bedrift kan vente seg å få av hjelp og støtte fra kommunens helse og sosialtjeneste. Sjølkritikken slo inn... jeg er ikke fornøyd med innlegget, men vi fikk en fin diskusjon. Og så var Frode Stang, journalist fra Nrk, nå sjølstendig mediarådgiver. Han tok jo akkurat opp hvordan vi skulle forholde oss overfor media. Mest i forhold til katastrofe/krisesituasjoner. Kjempespennende; Han hadde tre grunnbegreper når man skulle forholde i forhold til en krisesituasjon: Omsorg, ansvar og handlekraft. Han hadde ivhertfall fått det til i Bourbon Delphin ulykken ved Shetland!

 

Nå toger jeg meg hjem igjen, siste befaringen til en barnehage i morra!

Jeg har vært innom jobben til sammen 3 timer denne uka.... Måtte ta en prat med sjefen om det. Jeg beklaget at jeg ikke får gjort saksbehandling eller annet forefallende arbeide når jeg er så mye borte! Forklarte også at jeg faktisk blir mer sliten av det jeg ikke får gjort for tida alt det jeg gjør... Det er godt å få det luftet og få tilbakemelding om at jeg må ta vare på meg sjøl...egentlig mer en nok for meg...

 

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg har gjort som kommunelege og hva jeg har gjort som NORSAMs leder denne uka. Mandag var jeg i møte i Norsk sykepleierforunds lokaler fordi jeg sitter i styringsgruppa til et stort prosjekt som arbeider for elektroniske kommunikasjonsutveksling mellom Pleie og omsorgssystemer og sykehus og fastleger. Det er spennende. Elin-k har jeg skrevet om før, men nå begynner leverandørene å få til de tekniske løsningene og bruke dem fler steder. Da synes jeg at jeg få litt igjen for å sitte i timelange møter!

 

Tirsdag og onsdag var jeg på Gardemoen på en konferanse for de Fagmedisinske foreningene. Det var to spennende dager faglig sett. Du kan se hva vi snakket om her: http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=129957&subid=0

Samfunnsmedisin er så annerledes i sitt fagfelt, dermed også i behov og holdninger i forhold til utdanning, faglige sammenhenger og samarbeid med andre fag. Jeg føler ofte at vi samfunnsmedisinere er en lite og ikke særlig høyt ansett faggruppe innen Legeforeningen. Samtidig føler jeg at vår faggruppe både er høyt ansett og ønsket i økende grad ute i samfunnet.

 

På konferansen holdt professor Peter F. Hjort et innlegg om pasientsikkerhet og registrering/oppfølging av uønskede hedelseri helsevesenet. Han var opptatt av at det er langt viktigere å få rettet systemer som kan skape feil enn å ta personene. Han var også meget opptatt av at vi leger må ha som vår viktigste fokus å lytte til pasientene og konsekvent arbeide på deres prinsipper og til deres beste! Rart at det må sies av en lege som er pensjonist, men det slår meg også at begreper som "brukerdeltakelse" og "brukerstyring" faktisk ikke ble brukt av noen av de andre spesalistene på denne fagkonferansen. Dette er begrep som preger det samfunnsmedisinske fagområdet!

 

Torsdag var jo som vanlig fengselsdag før jeg måtte kaste meg i bilen for å kjøre til Oslo igjen. Jeg haaater kjøre bil til Oslo for å sitte i kø! Det er miljøuvennlig, kjedelig, en tålmodighetsprøve og jeg gjorde det bare fordi jeg ikke kunne rekke å ta toget... for å møte lederne i andre faglige avdelingen i Legeforeningen; Arbeidsmedisinerne og vi ble enige om et mye nærere samarbeid. Jeg hadde pilte fra det møtet over til Legenes hus for å møte Sentralstyret der sammen med resten av spesialitetskomiteen for samfunnsmedisin. Vi skulle behandle en klage fra en som hadde fått avslag på sin søknad på å bli spesialist. Godkjent av oss i spesialitetskomiteen, men fikk avslag i sentralstyret. Vi fikk gjennomslag for argumentasjonen og søknaden ble godkjent!

 

Rett derfra til Asker hvor veiledningsgruppa som jeg har gått i allerede var i gang med siste møtet. Jeg fikk med meg siste del av dagen og en nyydelig avslutningsmiddag. Fredagen fortsatte vi med besøk på et tiltak for rusmisbrukere i Asker. Laverskeltilbud med boliger, feltpleie og oppfølging. Kjempespennende og inspirerende å høre på en svært engasjert sjukepleier! Derfra rett hjem til rådhuset i Hokksund og møte med Sivilforsvaret om beredskapsarbeid.... før jeg fikk en liten prat med sjefen om at jeg faktisk er litt sliiiten....

Nei!! ikke helt ferdig.. Måtte ta en raskt telefon med en journalist i Nrk Østafjells som har laget en sak om Kobbergruvene på Ormåsen hvor Naturvernforbundet har laget et sak om forurensing til bekker og naturen rundt. En sak vi har jobbet med i lang tid, men hvor vi ikke har klart å følge opp med informasjon så godt som vi kan... Innslaget kommer på mandag. De ønsket en oppfølger så jeg håper vi får komme til med mer informasjon....spent på hvordan det går!!?

Idag har jeg hatt en medisinerstudent med meg. Lurer på hvordan hun opplevde kommunelegearbeidet i Øvre Eiker. Hun synes ihvertfall det var mye møter. Vi gikk rett på et møte på Helsestasjon hvor vi diskuterte taushetsplikt! Det kan være ganske vanskelig når  har med ungdom å gjøre! Hva med taushetsplikt til forelrde for barn mellom 12 - 16? Loven sier at foreldrene skal få vite, MEN at barnas mening skal følges hvis det ikke har alvorlig innvirkning på deres helse. OG HVA er nå det da? Men helsesøstre er praktiske damer og de har sørenmeg så reflekterte meninger! De ønsker jo å være et tilbud til barnas/ungdommens beste og vil ha det som hovedfokus.

 

Derfra dro jeg studenten over til Psyksk helsetjeneste hvor flere nye problemstillinger ble diskutert: Hvem skal vi tilby boliger i bofellesskapet for psykisk syke. Vi er enige om at det ikke skal være brukere med kjente rusproblemer men hva når rusproblemene dukker opp etterhvert og hvordan skjermer vi de som lett blir urolige av bråk i boligene?? Tja facitsvarene ligger jo ikke der så vi må finne praktiske løsninger etterhvert...

 

Det skulle vært litt tid til å diskutere kommunelegerollen og dens innhold, men det fikk vi ikke tid til i lunsjen. Vi pilte videre til møte med vår nye koordinator for individuell plan. Spennende! Nå får vi en ansatt som kan samkjøre rutiner, maler og hvordan vi skal jobbe. Hun og jeg var ganske så enige og jeg håper vi kan samarbeide videre..

 

Tjaa det var jo ett par møter til: Hun fikk med seg et møte om Friskliv. Det  har dere lest om før her. Vår frisklivskoordinator er kjempeflink og vi har fått mere penger til at hun skal kunne fungere som regionskontak for vår region. Nå gikk diskusjonen på avgrensing av arbeidsområdet. Det er så lett å få alt for mye å gjør når man er flink. (Det veit jeg mye om sjøl!! altså om å få mye å gjøre.. ikke å være flink...)

 

Jeg kunne jo skrevet mye om gårsdagen for da var jeg på dialogkonferanse i Langesund. Diskuterte samarbeidsavtaler mellom kommune og sjukehus(Helseforetak). Men det får komme en annen gang. Frustrasjonen over alt det som ligger og ulmer på skrivebordet mitt og ikke blir gjort fordi jeg er annetsted eller opptatt begynner å bli irriterende....og lei

Mmmm ny vri! Jeg starter dagen med et blogginnlegg.... varm te, en helt ny friisk dag foran meg hjemme foran pc`n. Endelig en dag for lange tanker og prosjektarbeid..

 

For det var det ikke mye tid til i går. Fengselhelsetjenesten gir stadig nye utfordringer og jo flinkere vi er i tjenesten jo mer får vi å gjøre... Et helt typisk helsetjenestefenomen. Vår kjempeflinke sjukepleier jobber som bare det, ordner og fikser og får bare nye oppgaver. Jeg er liksom den strenge doktoren som nekter innsatte sovemedisin og avviser dem når de kommer 15 min for seint til time i en tett konsultasjonstimeplan. Her er grensesetting viktig! Stresset litt for å avslutte (det går jo alltid over tida når det er mye som skal gjøres) for jeg var bedt om å møte ledelsen i Helse- og sosialseksjonen om en vanskelig sak hvor en ansatt blir "kjørt hardt" av pårørende til en bruker. Jeg støtter faglig så godt jeg kan og tilbyr meg å være tilgjengelig ihvertfall på telefon. Det er så viktig at våre ansatte klarer å holde tunga rett i munnen og stå i kritikken fra brukere. Linjesjefen støtter hjelper henne administrativt, jeg støtter og hjelper til faglig så godt jeg kan.

 

På vei ned til møtet ringte de fra Eikerbladet om en klage fra på brudd på Røykeloven. En nabobingo klager på bingoen hos oss. Jeg har jo bare akkurat lunsjen ledig og har planlagt en befaring på slutten av dagen, men da har avisa deadlinje og vil gjerne få noe med før det. Jeg ringer Kontorsjefen som jeg pleier å gå på "Røykekontroller" sammen med. Han er nettopp ferdig med sin lunsj så vi møter journalisten utenfor bingoen.. Vi fastholder vår vurdering om at bingoen ikke bryter røykeloven. Det som er vanskelig er at nabobingoen har valgt å servere mat og dermed har totalt røykeforbud, men hos oss har de valgt røyking og har ikke lov å servere mat..Forskjellig konkurransefortrinn... Vi blir utfordret på om, og hvorfor, det er lov å gå over gata i kiosken, kjøpe mat og ta det med inn i bingoen... Tjaaa: loven sier så.... jeg melder saken ogsåtil Arbeidstilsynet fordi vi som regel samarbeider i slike saker..

 

Ooooo filler`n Frøydis har fri!! Plutselig kommer jeg på at hun har dratt på en velfortjent ferie og klokka nærmer seg faretruende møtet i Rådet for funksjonshemmede. Jeg må jo gå! Første skiva i lunsjen fortærte jeg i fotgjengerovergangen ved rådhuset siste ved hovedinngangen på sjukehjemmet.. Yessss jeg rakk det akkurat til å tørke av de fettede matfingrene så jeg kunne begynne å ta referat på pc`n da møtet begynte..

 

På slutten av møtet en telefon fra en fortvilet mor til en rusmisbruker som trappes ned på Xanor som han har  gått på alt for lenge... Jeg mååå gjøre noe for at han skal få beholde den så han ikke blir helt gal!! Hva gjør jeg...?

 

Det beste til slutt. Etter årene jeg jobbet i Helsetilsynet fikk jeg god kontakt med en del ansatte der og en av dem kommer til Hokksund for å møte meg som leder i NORSAM. Han er styremedlem i Norsk katastrofemedisinsk forening og vi skal bla ha et seminar sammen. Jeg møter han på stasjonen og vi kjører elbilen til Kongsberg. zzzzuummmer gjennom landsbygda til Bergstaden. Nei, zzzummingen ble nok overdøvet av intens prating, latter og faglige poenger. Jeg eeer så glad for å møte samfunnsmedisinere fra andre deler av helsetjenesten i landet vårt. Det motiverer meg sterkt til å vakle videre både i jobb og verv som styreleder i NORSAM!!!

 

Hmmm hjernen sluttet å fungere kl 2145 i går kveld. Krimmen på tv fylte hele korttidsminnet før jeg dumpet i seng..