Jeg var to dager på konferanse før helga, dvs fredag og lørdag på Sundvolden. Det var et samfunnsmedisinsk seminar med fokus på samhandling mellom kommuner og sykehus. Hvorfor blir det alltid så vanskelig. NORSAM var med på å arrangere konferansen. Vi har lagt ut noen korte referat fra de to dagene på hjemmesiden: http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=147702&subid=0
Ekstra spennende blir det jo når man treffer nye og kjente fagfolk, det ble ivrige diskusjoner i hver pause og langt ut over natta! Det blir liksom et faglig og personlig løft i hverdagen. Jeg koste meg skikkelig!

Fikk en sint telefon fra en innbygger som var kjempefrustrert over både lang ventetid på time, vanskelig å komme gjennom på telefon og irritasjon over å måtte sitte å vente med syk sønn på venterommet lenge. Det er lett å skjønne! men ikke så lett å gjøre noe med. Jeg var faktisk idag i møte hvor vi diskuterte muligheter for å øke antall leger i den ene kommunen. Det er mange hensyn å ta og ikke lett å få søkere, tror vi. Men vi vil forsøke. Igjen ble det tatt opp fra legene at vi burde forsøke få til legevaktsamarbeid for å lette presset på legene. Ikke så greit for oss i administrasjonen å gjøre fordi vi må følge politiske vedtak om egen legevaktsentral i hver kommunen. Det er egentlig en spennende og litt utfordrende situasjon. Sentrale myngdigheter ønsker større legevaktsentraler. Faglig sett blir en større, interkommunal, legevaktsentral bedre både medisinsk faglig, kvalitetsmessig og i forhold til legenes arbeidssituasjon mye bedre enn våre enkle legevakter. På den andre siden er det sterke meninger både blant publikum og politikere om at man ønsker egen kommunal legevakt. Jeg har ikke noe problem med å være lojal med slike vedtak, men det er en utfordring i forhold til å dekke legevakter og gjøre legevakta så god som mulig.

Idag hadde jeg besøk av en medisinstudent. Hun hadde også hørt meg i en forelesning på Universitetet så jeg måtte skjerpe meg ekstra. Jeg liker å ha studenter sjøl om det kan være litt slitsomt å ha noen med seg hele dagen. Nytter ikke pille seg i nesa i bilen da nei! (ja altså ikke ellers heller..bare så det er sagt) vi var på møte med team for psykisk helse og diskuterte flere pasienter og seinere var vi på befaring til ett av sykehjemmene. Møtte noen dyktige virksomhetsledere. Vi er heldige som har sånne som gjør det beste ut av situasjonen! Vi så på noen forhold som ikke var så bra hygienisk. Det må jeg nok se litt nærmere på...

for vi har fått et utbrudd med norovirus på et annet sykehjem. Der var de kjapt ute med å melde ifra til meg og vi gikk raskt i gang med å gjennomføre de tiltakene som Folkehelseinstituttet anbefaler. Isolering av syke, reingjøring av smittedes rom, personlige smittetilak blant ansatte. Fikk meg en liten overraskelse da kjøkkenpersonalet og vaksepersonalet ikke var organisert samme sted som pleiepersonalet så det tok litt tid før jeg fikk avklart hvordan de skulle forholde seg... sånn er det å være nyeansatt. Etter 4 dager ser det ut til at utbruddet holder på å snu. Både avis og radio har vært på telefon. Godt å kunne vise til flinke fagfolk som reagerer raskt til tross for mange sjukemeldinger også blant ansatte som fikk spysjuke og diare!

Tja... egentlig litt inne i en normal arbeidsgang og ikke så mye stress... ser ut til at jeg så vidt begynner å gå meg til litt i ny jobb også...

To ting:
En ansatt kom inn til meg med en bekymring om en person som man ikke fikk svar fra hverken på telefon, hjemme eller på annen måte. Det hadde vært flere tegn på at det gikk nedover, psykisk sett. Redd for at han eller hun kunne ha gjort seg noe alvorlig. Ett døgn uten kontakt. Vi diskuterte når vi skulle gå inn i hjemmet ved hjelp av politiet, var det akutt? Lå personen død hjemme, eller ville bare ikke ha kontakt, eller ikke var i stand til å ta imot noen? Det er jo litt av et inngrep å bryte seg inn til noen som ikke ønsker kontakt og som lever i beste velgående....? Samtidig var det jo ille hvis det lå en død person der inne...? Vi hadde ikke noen holdepunkter for at det var akutt fare for livet.. Vi ble enige om at vi skulle prøve å finne noen pårørende først, deretter evt prøve med politiets hjelp...jeg veit ikke nå hva resultatet ble....

Tirsdag arrangerte de PsykologisPedagogiske kulturkameratene fag - kulturdag på Kolberg gård. Det var smekkfullt!! Vi var helt overrasket over responsen... Men så hadde media vært snille med oss og gitt oss mye plass. Jeg var kjempespent da professor Egil Martinsen startet på en 40 min lang prat uten annen hjelp en en lang hengslete kropp og fengslende budskap. Fysisk trening er grunnleggende viktig for å kunne ha det bra, psykisk. Etter han kom Johan Kaggestad og fortalte om sitt arbeid med fysisk aktivitet til folk flest, som trener for toppidrettsutøvere, psykisk syke, organisering og hvorfor vi trenger endre oss til å gjøre mer fysisk aktivitet.. folk satt pur stille i 5 kvarter! De to herrene var virkelig på sitt beste, de trivdes og publikum trivdes. Stemningen var koselig, humoristisk og faglig seriøs på en gang... på låven på Kolberg gård i Vestfossen... derfor måtte det jo bli ei pause med blomkålsuppe og prat før vi jaget dem inn i låven igjen til nok tre kvarter med kjempekoselig musikk! Tida gikk så fort! Vi tre som stod for arrangementet koste oss, fikk mange positive tilbakemeldinger. Vi er sikre på at dette var et flott og spennende konsept med en blanding av helsefaglig informasjon, litt mat og musikk... Utfordringen blir bare å finne noe som blir like bra neste gang! Ideene er der og gleden og spenningen har allered satt igang tankene.. Det blir nok et arrangement til i løpet av vinteren!

Sjakktrekk! Jeg kuttet ut en konferanse jeg skulle vært på i dag. Synes ærlig talt jeg hadde for mye å gjøre på kontoret. Kjempelurt! Jeg fikk jo tid til å gjøre massevis på kontoret, fikk skrevet brev, ringt folk og skrevet journalnotat. Fikk nemlig en telefon fra en fortvilet bruker som ikke følte at sosialkontoret hjalp henne slik hun skulle med bolig, betaling av utgifter osv. Jeg kan jo ikke hjelpe henne med det annet enn å videreformidle det til sosialkontoret. Det er de som har med økonomiske forhold og boliger å gjøre..

Startet dagen med et møte med en av de Pedagogiskpsykologiske kulturkameratene. Vi skal avholde arrangementet med foredrag om fysisk aktivitet og psykisk helse kombinert med suppe og musikkinnslag. Utsolgt på kort tid! Vi er kjempespente. Ringte Johan Kaggestad om foredraget og han var blid og forberedt. Selvfølgelig var han blid. Vålerenga vant jo 4-1 over Stabekk og han er en av trenerne!...Vi var oppe på gården hvor vi skal holde arrangementet også og flyttet på plass stoler og ordnet til. Deilig med litt praktisk arbeid!

Hadde en trist telefon på søndag med info om at kriseteamet var i aksjon igjen etter en selvmordsforsøk. Godt vi kan bidra litt....

Seinere på dagen et møte med de som jobber i "Aktiv Eiker" som du har lest om tidligere. De to fysioterapeutene er i full aktivitet og gjør en kjempejobb. En månedsrapport var full av aktiviteter! Moro å gå videre med. Vi har noen utfordringer videre også. Det ser ut til at jeg skal engasjere meg litt mer i administreringen. Det går nok med litt hjelp... jeg er opptatt av at de som jobber slik i prosjekt blir fulgt opp med støtte og oppføling..håper jeg kan bidra med det..

Å jaaa for første gang på lenge kunne jeg tar lunsj i avdelingen igjen! Kjempekoselig med quiz konkurranse..

En helt alminnelig dag på kommunelegens jobb!

Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg planlegger i kalenderen...?? Denne uka har jeg ikke vært på jobb utenom etter arbeidstid.. Det har tugget seg sammen med møter, konferanser og foredrag... Det er ganske slitsomt, men avtalene ble gjort for lenge siden.. Åpningen av PrimærMedisin Uke leste dere om forrige gang. På tirsdag var jeg på en IT konferanse for helsepersonell på Gardmoen. Holdt et lite foredrag om Elin-k. Altså om Elektronisk Informasjonutveksling i kommunen. Onsdag var det møte i styringsgruppa for samme prosjekt og de to siste dagene var jeg på konferanse om LegemiddelAssistert Rehabilitering (LAR). Altså om rusbehandling og metadonbehehandling. Så mye spennende! Og for å toppe det kastet jeg meg i en drosje og kjørte opp til PMU igjen på torsdag for å høre på en forsker fra USA; Barbra Starfield. En fantastisk flott eldre forskerdame som har grundig dokumentert at de landene som har en fungerende primærhelsetjeneste har også beste helsetilstanden i befolkningen til lavest kostnad! Se artikkel om henne her.

Men det jeg har mest lyst til å snakke litt om her er kjærlighet, vilje og motivasjon til å få til noe. På IT konferansen fikk jeg nemlig en liten kopi av Evert. Evert er pingvinlogoen til Univeristetssykehuset i NordNorge (UNN) de har en flygende (!!!?) pingvin som logo. Jeg fikk også en bok med historien om Evert.. Kjempetøft å lage en slik "dyrisk beretning om et sykehus en gang" som det står på boka. Det handler kort og godt om pingvinen Evert som kaster seg på en pulk til en forbipasserende skiløper i Antarktis og uheldigvis havner i sjøen i pulken, driver over alle hav opp til nordkalotten og kommer i land i Tromsø. Der blir han selvfølgelig tatt inn på UNN for å varmes opp og behandles. Men det er ingen på dyrehospitalet som klarer å plassere en mannlig pengvin med et egg.... (som jo pingviner gjør..) og Evert ønsker etterhvert intenst å komme seg hjem og søker hjelp av alle på sjukehuset. En kjempemorsom historie som er ganske trist en stund for Evert ønsker å fly hjem...men det kan jo ikke pingviner!! Men humla, som jeg også slett ikke skulle kunne fly, forteller at det kun er "sævri" som skal til (det er samisk for guts, trollsinne, ståpåhumør, vilje ) og når egget klekkes få Evert sævri nok til å fly hjem til kona med den nye kyllingen... Er det ikke flott!! sånn er det jo med alt. Har man nok ståpåvilje kan man klare det aller mest vanskelige her i livet!

Karmelittbroder Johannes Maria av Korset (Per Størksen) jobbet med rusmisbrukere og psykiatri før han ble karmelittbror. Han fortalte om hvor mye kjærlighet betyr i behndlingen av rusmisbrukere når han var på LAR konferansen.. Jeg rynket også på panna slik du gjør nå.... men han satte det i en flott sammenheng hvor det er vår innlevelse, interesse i å hjelpe, å vise medmenneskeligehet, forståelse og toleranse for andre som også er kjærlighet. Han hadde en laaang filosofisk diskusjon om kjærlighetsbegrepet som var ganske så gripende midt oppi en maskingeværild av powerpointpresentasjoner på konferansen. Så flott å få høre på en som bruker hjertet like mye som hodet i behandlingen av rusmisbrukere!!