Vi er hyggelig par, kontorsjefen i kommunen og jeg. idag har vi summet av gårde i vår lille kommunale el-bil og besøkt de serveringssteder som vi veit ikke har vært så flinke i forhold til røykeloven. Vi kom trillende ut av snøføyka og hilste blidt på kafeer og gatekjøkken hvor den eneste forseelsen de hadde gjort var at de ikke hadde fått opp "Røyking forbudt" skilt. Det er absolutt ingen problemer med at folk røyker inne. Derfor bare miner vi på lovverket, hilser blidt og zummer videre til neste sted.

Fikk telefon med klage på en legevaktslege som ikke helt taklet en meget vanskelig psykiatrisk pasient, og seinere en klage på tilgjengeligheten til ett av legekontorene. Ikke enkelt å takle slike , men jeg informerer alltid om retten til å klage, men jeg understreker at klagen skal være skriftlig. Den ene må jeg nok skrive klagen for, så vi avtale en møtetid, men det er terskelen jeg setter. De må mene det er så verdt å klage at de vil stå for det skriftlig.

Lensmannen ringte og lurte på hvem som skal behandle en sak hvor en nabo klager på en annen nabos hund som gjør og gjør og gjør.. Den havner nok hos meg, men vi har nettopp begynt å behandle en egen forskrift for hundehold etter den nye hundeloven. Da blir det litt enklere...men sånne saker er alltid vanskelige...

Telefon fra legevakta seint i går kveld. De kom ikke inn på Winmedjournalen! Litt armer og bein en periode for vi har nettopp lagt opp til nytt system med hele databasen liggende på en internettserver. Linjene leier vi gjennom Norsk helsenett og de hadde service på sine linjer på kvelden. Ikke så hyggelig for oss, men avbruddet var varslet, bare at vi ikke helt har vendt oss til å lese varlene som dukker opp på pc´n.. den kom tilbake etter litt over en time...puuuuuh

kvelden ble avsluttet med et telefonmøte i Legeforeningen. Rart å møtes pr telefon. En i bilen ved hytta, to hjemme, to på kontoret. Greit nok, men det blei ikke lett å legge seg til å sove med alle de tankene i hodet!

Jeg har hatt en tøff dag..... hva er nå det da?? For meg er det vanskelig når jeg arbeider med en oppgave og har andre oppgaver som må løses samtidig uten at jeg egentlig har tid til det. Lyder det kjent? Dagen min idag startet med å gjøre ferdig en et forslag til prosjektdirektiv for prosjektet om å lage en ny Rehabiliteringsplan i kommunen. Vi skulle ha møte i styringsgruppa litt seinere på dagen og jeg måtte jo ha den ferdig før jeg gikk til møtet. Tre - fire eposter forstyrrer tankeganger før telefonen ringer og en blid datakonsulent forteller at han snart på på legevakta for å installere journalprogrammet vårt! Ikke ferdig med skrivearbeidet piler jeg av gårde til el-bilen og zummmmer opp til legevakta. Snakker fort og litt hektisk og overlater huset aleine til han før jeg zzzzummmer ned igjen til kontoret. Skrive, skrive...to - fire spørsmål inn døra akkurat mens jeg skriver ut papirene til møtet seinere idag. Ooops møtet om nytt intranett er begynt, jeg hopper ned trappene til møterommet. En hel gjeng med forkjøla og halvsjuke mennesker som skal forberede vårt nye internett og intranett. Jeg sitter på anka fordi datakonsulenten skulle ringe tilbake når han var klar. Møtet går og jeg spiser lunsjen på møtet. (Det er jeg jo vant til..) 5 min for seint til møtet i styringgruppa hvor vi går gjennom prosjektdirektivet. Masse gode innspill og bra rettinger...(hvor blir det av telefonen fra konsulenten?) hosting, snørr og lett hese stemmer preger møtet som går raskt for vi skal rett over i møte i Oppvekstteamet i kommunen. Konsulenten ringer !! Jeg må ut på gangen for å avklare. De er ikke ferdige enda, litt trøbbel.. men de MÅ være ferdig før kl 16 da legevakta begynner! Inn i møtet igjen, få tankene på riktig plass. Overraskelse! Jeg har glemt at vi skulle informere om Friskliv og forebyggende helsearbeid i Partnerskapsavtalen. En avtale hvor vi får 50% av utgiftene dekket hvis vi inngår en avtale mellom en forening, fylkeskommunen og oss i kommunen. Rune på kultur er snill og tar gjennomgangen fordi har er forberedt og skjønner at han har lettere for det enn meg idag. (Sist gang tok jeg det) og jeg må allikevel gå fra møtet før tida for å gjennomføre dagens store tiltak!

Psykiatrisk sykepleier og jeg har nemlig fått en idee om at vi skal innby ansatte på Rådhuset til to aaavslappende, nedstressende timer etter en travel dag. Skjønner du? DET passet veldig godt for meg idag!! Vi hadde lånt formannskapssalen i rådhuset hvor det er stor skjerm og videokanon, dvdspiller og høytaleranlegg. Håkon sjukepleier, lager fiskesuppe sammen med hjelpere og vi serverer den til ca 40 ansatte som ser på en konsertfilm med Neil Young. Kjeeempekoselig, bortsett fra at jeg selvfølgelig ikke fikk helt ro, men måtte opp på legevakta i 20 min... Men fiskesuppa gjorde susen, skuldrene senket seg mens jeg lyttet til Neil Young før jeg tok toget hjem...

1. Det er folk flest som kjøper SE og Hør som har ført til de ekstreme metodene de nå velger for å tilfredstille folks kikkebehov. Det er virkelig trist. De hadde jo aldri gått til slike metoder hvis det ikke førte til at folk kjøpte flere og flere aviser! Du som leser SE og HØR er etter min mening bidragsyter til dette som jeg ser som helseødeleggende og sosialt ødeleggende. Ble du provosert... vel det ER markedsøkonomien i et nøtteskall...
   
   Noe av det mest naive er at det virker som om folk tror bare SE og HØR driver med dette.... ?? Jeg tror virkelig folk flest er nødt til å se at mediene er en egen makt som utvikler egne verdisett som vi slett ikke er en del av. De legger premissene og de tilpasser dem ALLTID til det som selger. Denne saken viser jo det på en helt tydelig måte. Og jeg tror ikke det fører til SE og HØRS undergang.... sjøl om jeg håper det
   
2. Mediene fokuserer mer og mer på yttersiden av samfunnet. De spesielle, de sjeldne, de grusomme, de latterlige, de styggeste, de peneste og det vi grøsser av. De viser oss ikke verden vi lever i. De fører til at verdier som er grunnleggende viktige i vårt samfunn blir uvesentlige, ikke viktige eller rverst av alt... kjedelige.
   
   Tro ikke at disse journalistene er så mye annerledes enn oss. De gikk litt feil et sted og tror at de gjør en viktig jobb når de spionerer på kjendiser, henger ut en politiker eller andre vonde ting. De gjør det for penger...... de har mistet perspektivet og tror at det viktige i verden er å sørge for bedre lesertall

Disse journalistene er ikke viktige i vårt samfunn! Vi kan faktisk klare oss helt godt uten dem! Ja jeg mener vi klarer oss bedre uten dem. Det finnes nok av journalister, blader og aviser som har et annet perspektiv hvis du vil kjøpe dem.

Det viktige for oss er f.eks. prosjektlederen som kjemper for at det nye nødnettet skal bli best mulig også for kommunene så vi kan gjøre en god jobb i beredskapssituasjoner , eller psykiatrisk sykepleier som dobbeltsjekker en pasient han er bekymret for etter å ha sett at han er psykisk ute av seg, eller hjemmesykepleieren som bruker litt lenger tid hos en bruker fordi hun trengte det akkurat da. Eller fastlegen som tar et hjemmebesøk etter kontortid kl 18 før hun kommer hjem til kald middag.....igjen.. Men dette er jo ikke interessant for medier som lever av å lurer penger ut av din lomme. Som samfunnsmedisiner kunne jeg ønske at folk satte igang en bevegelse mot "rabiate" medier og kort og godt sluttet å kjøpe aviser/blader som presenterer "nyheter" på forsiden om at bankansatte lo av Aris bankkonto eller "Playboy mister potenen"

Det triste er at jeg slett ikke regner med at det vil skje......

Derfor skriver jeg det her: Vi må slutte  styre samfunnet ut fra enkeltsaker i media! Vi må planlegge våre verdisett nitidig og grundig og ta avstand fra SE og HØR miljøet. Målet må være å skape grunnleggende verdier som toleranse, ærlighet, åpenhet, tålmodighet.

Verdiene representert gjennom det vi nå får se om SE og HØR skaper ikke positiv utvikling i samfunnet. Husk denne saken og se deg om daglig for å kjenne igjen oppslagene!