Jeg vil gjerne ønske deg en riktig god sommerferie! Siste året har jeg hatt det travelt! Det er det sikkert mange (de fleste?) av dere også som har. Derfor håper jeg du får en helsebringende ferie..når du nå tar den.. !

Det kommer mye mer nedover her, men som vanlig får du en advarsel, for det tar nok litt tid å lese. Derfor kan du hoppe kjapt over resten hvis du ikke har tid eller lyst til å la tankene fly litt.

Som vanlig når jeg skriver til deg med ”straumposten”, som en nynorskkollega av meg kaller eposten, er emnet forebyggende helsevern eller helse i hverdagslivet. For deg har jeg kanskje vært mye borte fra kontoret og lite tilgjengelig i det siste, men jeg har vært hos meg hele tida! Når du reiser mye blir det mye transport og venting hvor tankene kan fly fritt. Akkurat som nå når jeg sitter på toget med pc´n på fanget og skriver til deg. Toget er jo et godt bilde på hvordan livet vårt er for tida. Farer i høy hastighet gjennom et nydelig landskap med flotte farger, forskjellige former og overraskelser samtidig som det er så godt kjent og trygt. Innimellom er det noen uventede stopper eller arbeid som forandrer reisen. Akkurat som livet, ikke sant? Jeg er ikke i tvil om at livet går litt for fort forbi for de fleste innimellom. Det virker som om det er nødvendig å nå mest mulig på kortest mulig tid. Det er prestige i å føle ”tidsklemma” eller tjene penger kjapt så man kan kjøpe de fine tingene det reklameres med over alt. Jeg er der sjøl, kan ikke si annet.... Som lege blir jeg ofte presset til å se dette i et litt annet perspektiv. Bare i det siste har jeg opplevd folk dø alt for unge eller noen få livet endret pga alvorlig sykdom. Hva er da viktig? Jeg kan jo snakke for meg sjøl for jeg har tenkt gjennom dette mange ganger. Det er menneskene, forholdene, kjærligheten, følelsene som betyr noe og som jeg gjerne skulle brukt mer tid på. Nesten alle jeg har lest om, eller kjenner, uttrykker dette. Tingene betyr ikke noe i livet.... når vi står overfor å miste førligheten, sinnet eller livet endrer nesten alle mennesker sine prioriteringer og legger mer vekt på å være sammen med de nærmeste, oppleve noe, kjenne følelsene..... Det er en gåte for meg at samfunnet rundt oss ikke da tar hensyn til dette og legger vekt på dette i hverdagen? Gleden over å kunne gjøre noe godt for andre betyr langt mer enn en ny 42” flatskjerm-tv. Gleden over å få høre en takk for at du hjalp til er mye mer verdifull enn Ipod’en. Eller at tida sammen med ungene er langt viktigere enn all overtida for å klatre litt lenger opp på karrierestigen. I forkortet kommunelege språk: Det er helseforebyggende å stoppe opp og tenke gjennom livets innhold noen ganger!  

”Have I told you lately that I love you

have I told you there’s no one above  you

fill my heart med gladness

take away my sadness

ease my troubble that what you do”

Synger Van Morrison i en av sine mest kjente sanger. Bortsett fra at det er utrolig godt skrevet til en flott melodi, inneholder det en livsvisdom jeg sier meg helt enig i. Dagens rettighets samfunn hvor man krever sin rett og vil kjøpe seg til alt kan ikke gi deg glede i hjertet eller ta bort din tristhet hvis når du er trist!

Jeg har fått lov å se Øvre Eiker kommune i et litt større perspektiv i det siste. I møter i andre kommuner, helseforetak (ja okay, da; sjukehus), i sosial- og helsedirektoratet, på konferanser og i diskusjon med mennesker fra forskjellige steder i landet har jeg sittet å sammenlignet deres virkelighet med den vi har hos oss. Tankevekkende!! Verden ser forskjellig ut fra hvor du står, det er sikkert! Det er lærerikt å bli kjent med andres erfaringer. Det er jo alltid noen som er flinkere enn oss på ett eller annet område. Alt er ikke bra hos oss, vi kan bli bedre på mange områder, men det er morsomt å konstantere vi har en langt mer enhetlig holdning til arbeidsmiljø og overfor brukere enn de fleste andre vi kan sammenligne oss med. Jeg mener at dette er veldig viktig både for dagens rekruttering av fagpersonell og for utviklingen av våre tjenester til brukerne. Det er en helt nødvendig sammenheng mellom ressurssterke og kreative ansatte – lederes evne til å ta vare på dette og tilbudet til brukerne.

Jeg har en datter som ganske tankefull til tider. Noen ganger setter hun tankene sine på papiret og dette verset har jeg hentet fra et dikt hun har kalt ”How Come?”

Is my mind my mind if someone tells me what to do?

Are my friends my friends if I feel different than they?

What are my word if not an instrument of thoughts?

And what is my quest if I found what i sought?

 Det er grunnleggende helsetenking i dette. Ikke tror jeg hun har tenkt sånn, men jeg kjenner det igjen fra det arbeidet jeg har holdt på med i mange år. Hvis du er trygg på deg sjøl, hvis du bygger opp din egen selvtillit er det viktig også for helsa di! Da er det letter å endre på de tingene som betyr noe for andre, tilpasse seg miljøet man er i for å få det beste ut av samarbeidet! Jeg opplevde nylig et vanskelig møte rundt en pasient hvor alle hadde en innstilling til å bidra på sin måte til å løse et problem. Det er fenomenalt godt å oppleve en sånn situasjon!

Noen ganger er det veldig deilig å bare kunne skrive en resept for å få en pasient bedre. Som samfunnsmedisiner – kommunelege er det ikke fullt så enkelt. Se bare på det jeg har skrevet over. Litt tungt og klossete hvor det kanskje burde vært tydelig og klart..? Men sånn har det aldri vært å jobbe med forebyggende helsearbeid. Jeg har kanskje medisinsk kunnskap om mange forhold som betyr mye for vår helse. Hva som er bra for deg og hva som kan hjelpe deg å hindre at du får trøbbel med helsa di kan jo være forskjellig fra menneske til menneske. Dine meninger og holdninger betyr nok mye mer for helsa di enn hva vi leger kan komme med! Jeg kjenner en pasient med så mye sosial angst at hun ikke kunne være ute sammen med andre uten masse medisiner eller dop. Hun røyker en masse og var i dårlig form. Nå er hun blitt i så god fysisk form at hun skal sykle Trondheim – Oslo, klarer seg fint ute blant folk uten dop og med lite medisiner. Hun røyker fremdeles alt for mye men hun har fått en veldig mye bedre helse både fysisk og psykisk! For noe vanskelige valg hun har gjort og så flott at hun har klart å gjennomføre det! Røyken tar vi seinere... Skal vi arbeide med forebyggende helsearbeid må man være flink til å inngå kompromisser! Som i livet ellers, selvfølgelig. Så kan jeg ta med meg en liten personlig glede da jeg fikk høre om en røyker som hadde sluttet å røyke helt av seg sjøl. Ikke særlig motivert for å slutte gikk han til en hypnotisør og har ikke røyket siden. Blomst til den hypnotisøren! Så flott at det virket! Samfunnsmedisinere veit at jo flere alternativer vi har til å hjelpe folk å slutte å røyke jo flere slutter faktisk!

Her langt nede på sida innser jeg at du som leste helt hit ned ikke fikk noe lett, morsom, lesing! Litt grublete...  det må være alderen! Jeg har nettopp blitt ett år eldre og opplevd hvor mye venner betyr. Være sammen med venner uten å måtte tenke på etikette, presanger, bare oppleve noe sammen! Jeg håper du får oppleve mange sånne situasjoner i sommer og at du klarer å rive deg løs fra tv, butikker, reklame og praktiske ting for å bruke litt tid sammen med dem som betyr mest for deg! GOD SOMMER!!

Sommerhilsen

Fra

Einar Braaten

Noen ganger blir jeg spurt om hva ”Samfunnsmedisin” er? Det er så greit når noen spør hva en kirurg gjør eller en fastlege eller gynekolog. Hva gjør jeg egentlig? Da blir jeg alltid litt tom i hodet for det er ikke noe enkelt svar på det! Jeg har hatt det innmari travelt i det siste og opplevd alt fra pågang fra journalister og naboer til en innbygger som opptrer truende overfor andre til å komme for seint til et politisk møte fordi jeg var i et møte på Universitetet i Oslo ledelsen for institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, direktørene for Sosial- og helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, fagsjef i Helse Sør og avdelingsleder i Helsetilsynet. Det politiske skulle behandle en sak om Retningslinjer for støy fra utendørs musikkarrangementer som jeg har saksbehandlet. (Jeg har skrevet om det tidligere..) Ergerlig, flaut og dumt når saken er vanskelig. Møtet var satt opp tidligere enn vanlig og jeg kunne nok ikke kommet utenom møtet på Universitetet. Jeg ble reddet av sjefen som var tilstede... saken ble sendt tilbake til oss igjen... som sagt vanskelig sak politisk. Skjønt ikke så vanskelig faglig.

Jeg synes ikke det er så helt enkelt å være engasjert og delta på mye møter her og der. Har jeg sagt det før? Jeg skriver det igjen for det beskriver dilemmaet vi ofte møter som engasjerte samfunnsmedisinere. Det er mange som gjerne vil ha med en lege som bruker sin medisinske  bakgrunn til å vurdere planer, utviklinger, prosjekter og tjenestetilbud og myyye mer! Balansegangen mellom å bidra f.eks til å utdanne nye leger, bidra med kommunelegeerfaringer inn mot sentral helseforvaltning eller utvikling av framtidens omsorgstjenester i egen kommune opp mot å svare på telefoner, skrive saker og være tilgjengelig på kontoret synes jeg er kjempevanskelig!

Samfunnsmedisin er å hjelpe de som ikke har det så lett i samfunnet til samme helsetilbud som alle vi andre har tilgang til! Helt konkret har jeg nå roet meg etter en opprivende opplevelse på legevakt. En pasient som var sterkt selvmordstruet og trengte rask innleggelse på psykiatrisk sykehus men ble nektet transport med taxi fordi pasienten ikke kunne betale egenandelen på kr 100. Når vi skriver ut rekvisisjon får drosjen mesteparten av utgiftene ved turen dekket av det offentlige. Den rolige, samarbeidsvillige, pasienten hadde ikke behov for sykebil eller politibil. Siden taxien nektet fikk jeg allikevel hjelp av AMK som sendte en sjukebil... Som samfunnsmedisiner stiller jeg selvfølgelig et stort spørsmål ved at en privat transportør som tjener store penger på å transportere syke mennesker ikke kan sette helse foran 100 stakkars kroner men isteden belaste ambulansen! Dette mener jeg er så ille at jeg skriver formell klage på forholdet. Det bør diskuteres hvis det er slik at private selskap skal få oppføre seg som kyniske pengemaskiner når de utfører oppdrag for helsevesenet uten å ta hensyn til at det er mennesker de transporterer og ikke pakker. Det skal sies at jeg heller ikke fikk betalt de 210,- jeg har rett til etter regelverket, men uansett, selvfølgelig, yter jeg den hjelp som trengs.

Samfunnsmedisin er også å lese Helse- og Omsorgsdepartementets høringsforslag til ny Nasjonal helseplan for de neste 4 åra. OG gi en uttalelse. Førsteinntrykket er kort og godt at departementet har feilvurdert grovt og lagt alt for mye vekt på spesialisthelsetjenesten og alt for lite vekt og innhold på primærhelsetjenesten; pleie- og omsorgs- og allmennlegetjenesten. En nasjonal helseplan som ikke understreker og vektlegger at primærhelsetjenesten er, og må være, den viktigste bidragsyteren til å hjelpe innbyggerne med sine helseproblemer har rett og slett bommet!

Samfunnsmedisin er også å bidra til at det lages en Individuell plan for en vanskelig innbygger for å avklare ansvarsforholdene rundt denne når spesialister, fastleger, psykiatriske sykepleiere og politiet er inne i bildet. Helt praktisk pasientarbeid, men noe helt annet enn å delta i planlegging av tjenester!

Samfunnsmedisin er så mye forskjellig!