To dag er hvor jeg faktisk har fått gjort unna en del saksbehandling. Det kan jo høres kjedelig ut, men er slett ikke det alltid. En klage på forsøpling rundt en kiosk. Før jeg skreiv pålegg om retting etter §4a i Kommunehelsetjenesteloven (jeg kunne jo brukt Smittevernloven pga rottefare...) bestemte jeg meg for å zzummme opp dit i el-bilen for å sjekke. Da var det ryddet opp! Så flott...At på til hadde de fått opp røykeforbudsskiltet de har fått beskjed om å sette opp tidligere. Veldig greit...

Godkjenning av barnehager krever også en del saksbehandling. Jeg synes vårt skjema er gammeldags og stort når det er familiebarnehager som skal godkjennes. Jeg kikket litt på ett fra Tromsø. Det var lengre, men med mer avkryssing og derfor enklere både for søker og meg... tror jeg skifter.. På vei hjem stakk jeg innom en av barnehagene jeg skulle godkjenne for jeg hadde ikke sett det nye modulbygget. Det var blitt kjempeflott!!

idag har jeg sørenmeg ikke fungert i hue så jeg er ikke fornøyd med jobben jeg har gjort med Plan for sykehjemslegedekningen!!

Jeg har ikke vært mye på kontoret denne uka! Tirsdag ble formiddagen brukt sammen med noen kommuneleger og Mattilsynet. Vi diskuterte "Zoonose"-veilederen. Altså sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. Du veit; fugleinfluensa og så videre. Dvs vi diskuterte mye videre for det er mange områder vi kan samarbeide med Mattilsynet på. Vi har overlappende arbeid på flere måter og det kom raskt fram at vi også kunne samarbeide gjennom Mattilsynet om den del andre oppgaver. Miljørettet helsevern for eksempel. Jeg har ønsket å få til et interkommunalt samarbeid lagt til Mattilsynet slik det er gjort en del andre steder. Veldig greit hvis godkjenning av skoler ble likt i flere nabokommuner! Vi var alt for få som var møtt fram, desverre, men vi ble enige om å lage et forum som møttes jevnlig ett par ganger i året..

For det var jo akkurat godkjenning av skoler jeg jobbet med resten av uka! Saken hvor jeg ikke godkjenner en skole i kommunen er ferdig og oversendt. jeg er spent på hvordan den tas imot. har ikke hørt noe enda. Helt annerledes hyggelig var det å komme på befaring til en av de andre mindre skolene i kommunen. De hadde fått det så myye bedre siden sist befaring. Nytt bibiliotek, utbedret ventilasjon og bedre plass. Jeg gledet meg aller mest over at de hadde satt igang obligatorisk fysisk aktivitet både for elever og ansatte! Lærerne var sammen med elevene utenom undervisningstida men i sin arbeidstid. Det var allerede positive erfaringer! Sååå gledelig!!

Det er blitt en del kvelds (les: natt) arbeid denne uka også. I NORSAM diskuteres utdanningen stil spesialister i samfunnsmedisin ivrig. Det er uenighet om hvilke ting som skal være obligatoriske eller ikke. Siden vi ikke kan møtes blir det mye epostskriving. Det forumet egner seg ikke så godt til diskusjon.. det er så lett med misforståelser man ikke kan rette på direkten! Uenigheten er spennende og nødvendig for at vi skal komme videre og slett ikke negativ i organisasjonen. Til uka blir det nok noen møter...

Det ble en slitsom uke personlig også fordi svigerfar døde brått på mandag. Sjøl om jeg har jobbet mye med andres død og sykdom er det noe helt annet når det skjer ens nærmeste. Mye sorg og savn, men også positive opplevelser.... Hvil deg, svigerfar, du lever videre i minnene våres.

Seint fredag kveld. Ukedagene går litt for fort. Vakt i går og da blir jeg ganske kake kvelden etter. Grei vakt med nok å gjøre på kvelden men stille om natta. Sånn skal det være. Torsdagen er jo fengselsdag og jeg var aleine uten sjukepleier som har ferie. Det er først da en skjønner hvor viktig det er å være to og hvor mye hun gjør! jeg jobber mye tyngre og bruker lengre tid uten hennes gode hjelp!

Torsdagen fortsatte rett over i en befaring på en ny skole. Tjaaa ikke helt ny, men med flere nye bygg og hel renovering. Det er hyggelig for da er det meste i orden....men ikke helt. Ventilasjonsanlegget både støyet og blåste så det trakk kaldt på flere rom. Det må jo ordnes men er ikke så greit så lenge det står på. Nå står vi foran befaringer på alle skolene og barnehagene for vi skal lage en ny tiltaksplan for miljørettet helsevern. Vi har veldig bra skoler i kommunen, men allikvel er det en del som må rettes.
- som den ene ungdomsskolen som jeg har vært på og bestemt meg for at er så generelt dårlig at den ikke kan godkjennes. fuktskader, muggsopp oppvekst, manglende ventilasjon, uttilgjengelig for funksjonshemmede, støy, nedslitt og og og. Det må store investeringer for at den skal kunne godkjennes. Rektor ba meg om å møte på foreldremøte for å fortelle. Det var bare være ærlig å si det som det var. Jeg synes det er litt vanskelig å forklare at jeg ikke godkjenner skolen, men skoledriften fortsetter... Neste skritt kan bli dagbøter og da må jeg ha skikkelig godt grunnlag for vedtakene! jeg håper det blir vedtatt å bygge ny skole slik de har snakket om lenge....

En mor har kontaktet helsesøster for å få endret brosjyren vi bruker til å informere om tiltak når det oppdages lus på skolen. Hun hadde virkelig fått slite med tilbakevendende smitte med lus!! Hun hadde mange ideer og forslag til å endre på brosjyren. Jeg tilbød henne rett og slett å gå gjennom det vi hadde og foreslå forbedringer. Spennende å jobbe med motiverte kreative foreldre! Jeg håper brosjyren blir mye bedre enn den vi bruker idag.

Mer kjedelig var det å diskutere indikatorer for samfunnsaktive kommuner/bærekraftige samfunn. Litt vanskelig for jeg er litt uvant med tankegangen, men oppdager at det er engasjerende når en graver seg litt ned i arbedeidet og kommer ned til hva vi gjør for f.eks. få folk til å engasjere seg i sitt eget lokalmiljø for å gjøre det bedre!

Et annet privilegium jeg har er å møte med en stor rehabiliteringsinstitusjon vi har i kommunen. Jeg møter sjefen der 2 ganger i året for å utveksle felles informasjon. Kjempespennende å følge utviklingen i en institusjon som jobber helt annerledes enn vår kommune. De er virkelig flinke og har utviklet seg veldig siste årene..

Ei uke full av møter... sakbehandling av klagesak, brevskriving og arbeid med habiliterings og rehabiliteringsplanen har jeg måtte ta en del på kveldstid denne uka... det prøver jeg unngå så godt som mulig....

Jeg har sittet på møte i går kveld og i hele dag! Nå jaaa det ble jo en bedre middag i går kveld og hyggelig prat, men faktisk mesteparten om organisering og utvikling av utdanningen i spesialiteten samfunnsmedisin. Det skjer masse innen dette området og vi er opptatt av at det blir store endringer som ”noen” må styre, koordinere og gjennomføre praktisk.. Skal Legeforeningen ha ansvaret, SHdir, eller Universitetene med instituttene? Ingen avklaring i kveldens diskusjon og i dag har vi ikke fått tid til å mer inn på den. Vi har jobbet hele dagen med å utforme Det veiledede utdanningsprogrammet for samfunnsmedisin. Mange kapitler med beskrivelse av hovedfagområdene. Dette skal danne utgangspunkt for kurs, veiledningsgruppene og praktisk tjeneste. Vi har fått til en arbeidsmetode hvor hver enkelt utarbeider et forslag innen et fagområde. Så går vi gjennom dette på storskjerm hvor jeg gjør ferdig kapittelet der og da på pc´n. Effektiv jobbing hvor forslagene blir skrevet rett inn i dokumentet. Vi blei neeesten ferdig. Jeg sitter å redigerer de to siste kapitlene på toget fra Gardemoen...oops jeg må bytte tog så nå må jeg hoppe av!!

Dagene flyr. Nå er det alt torsdag!
Mandag var jeg i Helsetilsynet i Oslo på nest siste møte i veiledningsgruppa for samfunnsmedisin. Det har jeg skrevet om før, men kan ikke få rost nok hvor godt det er både personlig og faglig å sitte sammen med flere kolleger å diskutere felles problemer uten tidspress.

For bare å komme tilbake til masse arbeid på tirsdag. Møte med daglig leder på legevakta. Jeg synes det er en utfordring å drive en slik legevakt. Alltid arbeid med å fylle vaktlista, finne vikarer for sykemeldte og få gitt riktige beskjeder til alle ansatte som jo kun er samlet til felles personalmøter en gang i måneden. Jeg har jobbet i flere år nå med holdninger og hvordan vi forholder oss profesjonelt til pasientene og kanskje spesielt de som er vanskelige.

For så fikk vi jo akkurat en klage da fra en pasient som har vært en utfordring lenge med hyppig ønske om vanedannende medisiner, mye klaging over vondt her og der, stygg språkbruk og de ansatte føler seg truet. En natt hadde han nyresteinsanfall og ble avvist av personalet på legevakta. Det ble påvist nyrestein på sykehuset dagen etter. Han ringte og skrev klage til meg. Jeg kunne jo ikke annet enn å beklage sterkt at vi bommet på denne! under samtalen fritok han meg for taushetsplikten i denne saken for han hadde sjøl gått til både avisa og Nrk lokalsending. Advokat hadde han også engasjert, som ringte meg. Så jeg svarte så godt jeg kunne på radioen, da. Jeg måtte jo også fortelle at pasienten hadde mast mange ganger på vanedannende medisin og blitt oppfattet som truende og ubehagelig. Dagen etter fikk jeg en sint pasient på telefonen som mente jeg løy. Ville gå videre med sin advokat... Så må jeg vel dokumentere det som står i journalen... Jeg har beklaget at vi bommet og jeg behandler klagen etter egne retningslinjer vi har laget, hvor den som hadde vakt på legevakta må forklare seg før jeg gjør en ny vurdering av saken. Fylkeslegen kommer sikkert også til å be om min vurdering også fordi han har klaget dit. Slike saker er ubehagelige og vanskelige både for pasient og helsepersonell. For meg blir det viktig å få fram begge sider av saken. Jeg har kontaktet pasientens fastlege som har lagt inn informasjon i legevaktjournalen på hvordan han mener pasienten skal følges opp videre. Fornuftig så vi får gikk korrekt medisinsk behandling og sørger for at fastlegen koordinerer tiltakene.

Onsdagen satt jeg hjemme foran pc´n hele dagen med prosjektet REHAB-plan. Frustrert over at det tar så mye tid å lage en status over hvem som gjør hva innen habilitering og rehabilitering i kommunen vår. Men nå er vi snart ferdig med statusbeskrivelsen!

Så er jeg her da, på et hotellrom på Gardemoen. Etter et møte i "Rusforum" hvor vi planlegger neste års seminar i forumet hvor vi samler fagfolk som arbeider med rusmisbrukere både i kommune- og spesialisthelsetjenesten for å diskutere samhandling/samarbeid. Det var kjempevellykket nå sist gang i mai!

Så nå er det i gang med å jobbe ferdig utdanningsprogrammet for samfunnsmedisinere. Mon tro om vi blir ferdige i morra??