Idag har jeg skrevet sommerhilsen til alle ansatte i kommunen hvor jeg jobber! Jeg pleier å gjøre det til hver sommer. Jeg drar i ferie i 2 uker i morra så jeg bare viser hva jeg skreiv:

Jeg er så lei toppidrett…!!og nå spesielt fotball…EM og greier…..  

Det er vel en passende provoserende innledning på en sommerhilsen fra kommunelegen? Som vanlig må du lese mye nedover denne siden hvis du vil finne ut hva jeg egentlig mener. Og når du har lest alt vil du allikevel bare sitte igjen med at jeg ønsket å hilse deg en riktig god, avslappende og fin sommerferie! Derfor denne vanlige advarselen; Denne e-posten kan det ta tid å komme gjennom!  

Altså er jeg lei toppidrett…. Og i disse tider kanskje spesielt EM i fotball. Og jeg skjønner jo at jeg er ganske så aleine i dette lille hjørne av verden som blir irritert over alle oppslagene, bruk av spalteplass i aviser, sende tid på radio og tv.  

Egentlig (og på orn'tli) så er jeg jo kjempepositiv til nesten all idrett og synes det er kjempeviktig både fordi det engasjerer så mange og gir fine opplevelser og fordi det bidrar til å øke folks aktivitet. Men jeg blir altså såååå provosert av fokuseringen på toppidretten. Det er mange sider som irriterer meg; mange av utøverne er dårlige rollemodeller for våre ungdommer, det er så mye negativt rundt flere av aktivitetene (hvorfor MÅ det selges alkohol på store arrangementer!??), det er voldsom pengebruk, en idealisering av kropp og måte å være på som blir alt for voldsom… og masse mer..  

Men det er ikke alt det jeg vil skrive om (???) Jeg vil skrive om helter… Akkurat helter!! Vi kan ikke åpne ei avis uten et helsidebilde av en eller annen idrettshelt som har kastet et spyd 90 meter, kjørt fortest av alle i en ørken eller brukt færrest mulige slag på å slå en liten hvit ball oppi hull i plenen…!!! De tjener fantastisk med penger, og lever et liv med luksusbiler, hus og båter. De setter standarden for hva som er "det gode liv" eller hva vi andre skal strebe etter.  Og det provoserer meg!!  

Du er min helt….. Jeg synes noen skulle skrive mer om hva du bidrar til å klare i vår kommune! Til tross for at vi må spare inn og effektivisere går du på jobb hver dag og gjør jobben din så godt du kan for å hjelpe våre brukere. Mange av våre innbyggere er helt avhengig av at vi i Øvre Eiker kommune gjør en kjempejobb med små ressurser for å forebygge eller behandle helseplager og pleie de som er blitt for dårlige. Før har jeg skrevet om at jeg mener nesten alle jobbene jeg kjenner til i kommunen bidrar positivt til innbyggernes helse. Hverdagshelter mener jeg dere er! som redder folks helse eller hindrer at den blir dårlig! Av en eller annen grunn gidder ikke Se og Hør eller TV2 eller PULS på Nrk osv. å skrive om dere! Er ikke det provoserende så veit ikke jeg!  

Jeg skjønner jo at de ikke tjener så mye penger på dere i deres jobb. Dere er liksom en selvfølge helt til dere gjør noe feil…DA kommer dere i avisa da!  

Jeg mener vi i Øvre Eiker burde jobbe mer for at det skal synes bedre de jobbene vi gjør for folk i kommunen vår! Jeg er stolt som en hane når jeg forteller om forskjellige tjenester hos oss som enda henger sammen og yter gode tjenester til tross for en kjempetøff hverdag! Jeg fikk høre skryt av en skole som hadde jobbet med å tilpasse skolehverdagen til en elev med funksjonsnedsettelse her om dagen. Førsteside på Se og Hør burde vært ryddet, mener jeg! En annen dag ringte en bekymret sjukepleier meg og fortalte om en bekymring for en bruker, dro hjem til han og sjekket og fant ut at det var bare bra med han… Hvorfor står ikke det på forsida i Dagbladet! Eller den ufaglærte vikaren i hjemmesykepleien som brukte 10 minutter ekstra til en liten prat med den ensomme gamle hun var på besøk hos… Hun burde jo vært i Puls for å vise hvor viktig denne funksjonen er for ensomme gamle. Det er jo lett å trekke fram de som jobber direkte med syke mennesker, men jeg mener det er like viktig med de som sikrer at vi får godt drikkevann for eksempel, eller sørger for å planlegge en ny skole som blir bra for elever og lærere å være i…ooops glemte jeg dem som gjør reint, vaktmesterne, rådmannen, politisk sekretær, kantinepersonalet.. det er jo ikke muulig å nevne alle!  

Du skjønner vel poenget mitt… Det blir alt for sjelden gjort stas på dere i media som hver eneste dag gjør jobben deres, som ofte får kjeft fordi det ikke er tid nok eller penger nok og vi er helt avhengige av for at hverdagen skal gå rundt.  

Jeg ønsker meg en tv-serie om kommunale arbeidstakeres hverdag, hva dette arbeidet betyr for innbyggerne, hvorfor vi holder ut, hva som gleder oss og hvorfor vi bare fortsetter og fortsetter sjøl om vi ikke tjener 5 millioner kroner i uka eller er på forsiden av VG. For ikke lenge siden deltok personalet på Eikertun i en liten film om det å jobbe på et sjukehjem. Tenk om det kunne vært ett innslag av mange som viste hvordan vi jobber i vår kommune. Neste innslag kunne være fra arbeidet i kommuneskogen så hvordan de jobber i Servicesentert osv… Vi har sååå mange fine arbeidsplasser å vise ut til resten av verden, sååå mange fine arbeidstakere som vinner i livets hverdagskamper hver eneste dag! Ok, da. Vi taper flere av dem også, kanskje gjør det direkte dårlig en dag, men det burde vi kunne vise fram også. Vår arbeidsdag er også full av frustrasjoner, tapte kamper, flauser og feil. …Sånn er livet…. Så kunne vi vise hvordan vi sliter med å strekke til også! Det er ingen grunn til å skjule det.. det er jo derfor dere er helter. Fordi dere fortsetter å jobbe videre til tross for tapet.  

Jeg håper du ser på deg sjøl og jobben din som viktig for våre innbyggere. Jeg håper selvfølgelig du ser at du er viktig for folks helse også, men langt viktigere er det at jobben du gjør har stor egenverdi fordi den er et lite tannhjul i et svært maskineri.  

Men….

Jeg er altså ikke imot toppidrett…. Vi trenger det for å motivere alle andre til å gjøre en innsats enten ved å drive idrett sjøl eller hjelpe til. Det er flott å se en nydelig scoring i fotball (ja, JEG liker best håndball/basketball da…) Det er fokuseringen, pengene og alt oppstusset rundt det jeg ikke liker… 

Jeg er glad i Leonard Cohen og han har skrevet om sånne helter som deg!

A Bunch Of Lonesome Heroes lyrics

A bunch of lonesome and very quarrelsome heroes
were smoking out along the open road;
the night was very dark and thick between them,
each man beneath his ordinary load.
"I'd like to tell my story,"
said one of them so young and bold,
"I'd like to tell my story,
before I turn into gold."
But no one really could hear him,
the night so dark and thick and green;
well I guess that these heroes must always live there
where you and I have only been.
Put out your cigarette, my love,
you've been alone too long;
and some of us are very hungry now
to hear what it is you've done that was so wrong.

I sing this for the crickets,
I sing this for the army,
I sing this for your children
and for all who do not need me.
"I'd like to tell my story,"
said one of them so bold,
"Oh yes, I'd like to tell my story
'cause you know I feel I'm turning into gold."

Jeg kunne ønske vi kunne få fortelle din (vår?) historie! Uten at du nødvendigvis må bli til gull…  

Langt her nede i teksten vil kanskje ikke så mange oppdage en kjapp vri i innholdet…? Jeg har nemlig tenkt ganske mye på hvor langt vi kan strekke en strikk….??? En fersk strikk kan nesten bli dobbelt så lang og litt lenger når den strekkes, mens en som har ligget og blitt litt morken (slik som jeg…) ryker ganske fort. Merkelig hvor lett det er å se likhetstrekk mellom en strikk og et menneske? Det som er vanskelig er å vite "best før" datoen på mennesker… ikke er det lett å se det på dem heller. Fordelen med mennesker er at de kan si ifra. Det er kjempemange årsaker til at noen mennesker har mye mer elastisitet enn andre. Det er skrevet lærebøker om sånt, men det er en kunst å se det på andre mennesker. Det jeg vil fram til er to ting;

1. Det er viktig å si ifra når du begynner å bli så sliten at det går ut over helsa.
2. Det er viktig å si ifra hvis du ser at andre rundt deg bære preg av å ha bli "strukket for langt" ! om det er kolleger eller brukere!  

Generelt er vi rett og slett for lite flinke til å si ifra sånne ting..  

Og helt her nede, hvor jeg pleier å bli overrasket over at du har lest så langt, mååå jeg bare skrive et lite dikt Inger Hagerud skrev:

JEG ER ET DIKT
Jeg er det dikt som ingen skrev.
Jeg er det alltid brente brev.

Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.

Jeg er den stumme leppes bønn.
Jeg er en ufødt kvinnes sønn.

en streng som ingen hånd har spent
et bål som aldri er blitt tent

Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp!

Men intet svarer når jeg ber.
Jeg er de ting som aldri skjer.  

…… Noen ganger når jeg er på tur i skauen, sitter foran bålet sammen med min turvenn Lars (KaffeLars) grubler jeg en god del og tenker, noen ganger, sånn om meg sjøl… Kunne jeg gjort noe bedre, gjør jeg jobben bra nok, har jeg ikke mer i meg som kunne glede andre, og hva skal til for at jeg kan bli flinkere, bedre og og og … Jeg håper du har noen sånne uforløste sider inni deg som noen kan finne fram til!  

I hvert fall ønsker jeg deg en god sommer som kan gi deg masse overskudd!  

Sommerhilsen fra

:o) Einar Braaten

Det nærmer seg sommerferien, typisk nok detter det inn saker som "mååå" bli ferdige før jeg reiser. Konsesjonen for trelastfabrikken skal fornyes, jeg er nødt til å uttale noe om støy fra fabrikken som vi har fått flere klager på. Dvs jeg samarbeider med miljøvernkonsulenten som skriver saken (heldigvis!). En annen har klaget på renovajonsfirmaet som ikke hadde tømt matavfallet på tre uker. Det var blitt overfyllt før de var kommet for å tømme. En telefon fra renovasjonsfirmaet som beklaget svikt i rutinene før jeg fikk telefon fra en jounalist som lurte på hva jeg mente om dette bruddet på kommunehelsetjenesteloven....? Jeg mener en slik glipp ikke er noe lovbrudd og at det heller ikke er noen fare for helsa til innbyggerne, men estetisk og plagsom! Det er rettet opp og beklaget og ikke noen sak jeg mener jeg skal forfølge...

Var på møte i kriseteamet idag. Medlemmene samles en gang i månende for gjennomgang av hva som har skjedd og diskusjoner rundt emner og innimellom kurs. Jeg er ikke medlem av sjølve kriseteamet som rykker ut, kun rådgiver i bakgrunnen og følger med på hver aksjon. Vi har heldigvis ikke hatt noen aksjoner siste månedene, men fikk noen fine diskusjoner rundt noen eksempler som leder la fram. Jeg trives i slike tverrfaglige sammenhenger hvor det er prest, sosionom, barnevernspedagog, sjukepleier og helsesøster. Det gir et spennende perspektiv på mulige løsninger! Jeg er ganske kritisk til at vi skal senke grensa for når kriseteamet utløses. Jeg mener det er en helt naturlig ting at folk dør, også når det skjer akutt blant folk. Det er kun i spesielt vanskelige situasjoner hvor belastningen på de nærmeste blir stor hvor vi skal kalle ut kriseteamet. Vi har mange flotte medlemmer i teamet! Det gjør det ekstra spennende å være med på møtene...

Vi "la ned" Oppvekstteamet idag. Dvs vi gjorde en pause.  Jeg synes teamet ikke har vært så effektivt og konstruktivt (mulig det har noe med meg å gjøre..?) Det skal ha ekstra fokus på barn og ungodm og tiltak rundt dem fra forebyggende til behandlingstiltak. Mye (mesteparten?) er løst i tjenestene og i sammen med Lensmannen som er fast deltaker i teamet. Nå er det kommet et lovpålagt "Politiråd" som nesten tar opp de samme sakene, bare at aldersspennedet også tar med de voksne. Jeg samtykket kjapt til at vi tok en pause. Jeg er ikke særlig glad i nesten like arbeidsgrupper med fare for dobbeltarbeid! Så sant barn og ungdom blir like god representert og tatt med i Politirådet. Lensmannen er forresten en dame, som det er kjempefint å samarbeide med. Vi har mye de samme meninger og vurderinger sjøl med hvert vårt faglige ståsted...

Til slutt på dagen fikk jeg en rask diskusjon med ledende helsesøster om bruk av skolelegen. budsjettet er presset og vi mener vi kan klare oss med færre timer siden hun kun skal jobbe med screening undersøkelser som er lovpålagte. Jeg kunne ønske vi kunne gjøre stikk motsatt og øke stillingen kraftig så legen kunne jobbet mer sammen med helsesøster utenom screeningkontroller!

I morra er det sommeraslutning på jobben og jeg gleder meg til en lang sykkeltur og båttur!

Sitter igjen på toget hjem fra Oslo. Møte i Legeforeningens utvalg for elektronisk kommunikasjon – IT utvalg. Jeg har ivret for å få fart i det utvalget og ble selvfølgelig valgt inn. Heldigvis med mange andre dyktige fagfolk. Spesielt glad blei jeg for å se igjen en god kollega, tidligere leder i min fagforening. Da veit jeg at det vil skje noe for han er effektiv. Jeg klarte å vri meg vekk fra ledervervet ved å vær tydelig på at jeg har nok verv....feil.. jeg ha for mange utvalg! Men allerede på dette andre møtet dukket det opp viktige og spennende saker som engasjerer....

En journalist har ringt meg flere ganger om en sak på en av våre skoler hvor en familie har klaget på inneklima på skolen. Gjett hvilken skole?? Selvfølgelig den skolen jeg ikke har godkjent. Skoleskjefen bad om råd og jeg anbefalte at de først og fremst dokumenterer inneklimaparametrene så man er sikker på de fysiske forholdene. Så blir et en skikkelig utfordring og behandle saken grundig og godt i samarbeid med familien. Jeg tilbyr meg alltid å være tilgengelig videre også for å bidra med medisinsk faglig kunnskap. Hvis noen av partene ønsker det, men jeg er tydelig på at jeg ikke tar parti slike saker, sjøl om det jo er vanskelig i forhold til klager som ser meg som ansatt av den ene parten...

Jeg har ikke vært på jobben nesten på 10 dager. Avspaserte en inneklemt arbeidsdag og de to siste dagene har jeg vært medarrangør i årets Rusforum. Har skrevet om det før, men det er et forum for samhandling mellom 1. Linje- og 2. linjetjenesten i rusomsorgen. Jeg er stort ett eneste legen fra kommunehelsetjenesten og det er synd for det kommer mye viktig informasjon og mange spennende diskusjoner som er like aktuelle for oss leger! På et tidspunkt kræsjet dataopplegget da en foreleser kom med en presentasjonsfil på en minnepinne med mulig virus. Da var det høy puls noen minutter først og fremst fordi vi ikke fikk opp hans presentasjon. Han måtte klare seg uten og vi var tre stykker som hadde hjertet i halsen for om vi skulle ha fått virus på maskinen...! Seminaret gikk veldig bra med engasjerte deltakere!

Det er litt mange baller i lufte..dvs, ooops, flere ligger visst alt på bakken! Jeg rekker ikke alt og er litt oppgitt over travelheten.. Det er ikke greit å være mye borte fra kontoret og det har jeg vært i det siste! Her fra bloggen også.. nå er jeg i rute igjen og sykler på jobben, det er kjempedeilig og slitsomt!

Var i møte med helsesøstrene i dag. Det er så hyggelig! Skrøyt av hvordan de taklet en litt akutt situasjon med flere som trang å få tatt Mantouxprøve (dvs få sjekket om de kunne være smittet med tuberkulose) Det er så flott når rutiner bare fungerer!

Puuh jeg slapp unna, jeg ble ikke lurt 1. April! Skjønt jeg lurer på hvem som lurer hvem for tida når jeg kronisk ikke klarer å få gjort det jeg skal. Møter, reiser til møter, forespørsler og samarbeid tar egentlig mesteparten av tida. På data´n ligger det å venter saker som skal behandles. Jeg kan jo ikke få gjort så mye mer enn det jeg rekker (??) , og det er klart det blir en del arbeid på kveld og fritid, men allikevel rekker det ikke til.

En av de store utfordringen jeg har hatt som kommunelege har dukket opp igjen i ny bekledning. Politiet som ringer bekymret fordi en bolig er så møkkete og overfylt med søppel at de mener det er fare for beboer og naboer...brannfare. En sjekk med brannvesenet viser at de ikke kan gå inn i private boliger med hjemmel i lovverket. Jeg starter en litt møysommelig rundtur til sosialtjenesten, familie, rusteam og fastlege. Det tar tid og jeg er i tillegg usikker på om vi kan bruke lovverket i en slik situasjon... jeg har tidligere opplevd at en beboer brant inne etter at det tok fyr i søppel i en slik bolig og håper at jeg kan forebygge nye tragiske dødsfall... Skal det brukes tvang? Hvilken lovhjemmel skal brukes? Jeg mener vi må prøve med overtalelse... hva så hvis det ikke hjelper?

I går ettermiddag var jeg i møte hvor Helse Sørøstpresenterte "Hovedstadsprosessen" Et råkjør av en prosess for å omorganisere landets største helseforetak. Det var et positivt møte hvor intensjonene passer godt med hva vi ønsker i kommunene. "Samarbeid, dialog, løse til beste for pasienten" er fraser jeg har hørt mange ganger. Jeg er jo helt enig i at det er positivt og jammen skal vi, atter en gang, bidra til at dette kan gjennomføres for de fine ordene peker i hvert fall i riktig retning. Men når vi samtidig veit at helseforetaket bruker over 1 milliard kr. for mye hvert år er det ikke lett å unngå en viss mistenksomhet om kommunene igjen skal bære noe av innsparingen... Psykiatri, rusomsorg og rehabiliterings ble nesten ikke nevnt.. kjekt... siden det er noe av det vi trenger mest i kommunene? Det var spennende å høre flere eksempler på praktisk samarbeid som har gjort det enklere både for sjukehus og kommune.

Jeg presenterete "Kommunehelseprofiler" i planavdelingen i går også. Det var litt spennende for jeg tok det rett fra nettet. Hadde laget backup på powerpoint, men det funket fint på nettet. Så fikk jeg vist alle hvor lett det er å finne statistiske data og vise sammenligninger mellom kommuner i grafer. De synes det var spennende! Så nå må jeg lage et forslag til årsrapporten...mer arbeid..

I dag har det vært fengselsdag, en dag på forhånd. For jeg må til Oslo i styringsgruppemøte i Elin-k prosjektet (Elektronisk infomasjonsutveksling mellom omsorg, sykehus og fastleger) dessuten rakk jeg et raskt møte med leder av Kurbadet AS rehabiliteringssenter som vi samarbeider en del med og til slutt et møte i prosjektgruppa for rehabiliteringsplanen!

Beeklaaager!! Dette er visst blitt en ukesblogg ikke daglig. Plutselig var det lørdag!!? uka for forbi nesten så jeg ikke husker hva jeg har gjort, men du store så innholdsrik!

• Telefon fra politibetjent som var bekymret for enn klient de hadde vært i kontakt med. Jeg synes det er flott når de tar sånt ansvar og bringer videre bekymring både for beboerens helse og faren for naboer. Jeg sjekker med sosialtjenesten, psykisk helsetjeneste, prøver finne familie og fastlege. Det er sjelden ikke noen av disse også kjenner klienten. Så kan vi i alle fall følge opp
• Klage fra naboer på noen som aler opp hunder. Mye bjeffing og bråk. Jeg har ikke rukket å jobbe med det enda, men må vel på et hjemmebesøk
• En ringte for å få et møte med meg om boforhold og hva man får dekket av utgifter til bolig. helt klart ikke mitt arbeidsfelt, men hadde allikevel tid til en prat over telefonen før vi avsluttet. En prat er alltid godt å ha, sjøl om jeg ikke kan gjøre så mye..
• Henvendelse fra lokalavis om at vi ikke har reisevaksinasjonskontor i kommunen. En irritert innbygger ringte både meg og avisa. Litt rart å bli fokusert på at vi ikke har et slikt kontor når det bare er 2 av 21 kommuner som har slikt vaksinasjonskontor... hos oss er dette fastlegens jobb hvis man ikke vil kjøre den korte timen det tar å reise inn til Oslogryta.. Det er ikke et prioritert område i vår kommune hvor vi har store økonomiske ufordringer til grupper som har langt større (og viktigere!) behov.
• To ganger ut på reise: Til Oslo for å avslutte Elin prosjektet; Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastlegekontorer og sjukehus. Det har holdt på i over 3 år.. På Fredag brukte jeg hele dagen på Gardemoen i møte med spesialitetskomiteen for samfunnsmedisin. Det er kjempespennende og hyggelig og gir både personlig og faglig påfyll!
• Jeg jobber med å forberede kurs for turnuslegene og har fått kontakt med noen fine forelesere og skal ta en god del sjøl når vi skal snakke om kommunehelsetjenesten og samarbeid. Alltid en utfordring å forelese for studenter og turnusleger. De er kritiske. Jeg satser på mye kommunikasjon og diskusjon.. Fikk god tilbakemelding på det sist gang. Men jeg bruker alltid ganske mye tid på forberedelsene for jeg er litt plaget av prestasjonsangst når jeg skal stå foran 40 mennesker.... Tenkt hvis jeg roter og tuller de 4-5 timene jeg har ansvar for...gang det opp med 40 mennesker så blir det uhorvelig mye bortkastet tid!
• Uka blei avsluttet med telefon fra leder i Mattilsynet som ville fortelle at de arbeidet sammen med dyrevernnemda i en sak. Kjempeflott at hun informerer så jeg kan forberede f.eks legevakta!

Tjjaaa jeg synes det uka gikk fort..

Jeg skriver vanligvis en hilsen med funderinger og tanker til ansatte i vår kommune i forbindelse med høytider/ferier. I år henger jeg litt etter og har skrevet i løpet av påskeuka:

Som noen av dere husker har jeg pleid å hilse til dere før påske med en laaang kommunelegehilsen. Noen av dere leser hele og gir meg til og med tilbakemeldinger og det er kjempehyggelig! Det gjør nok at jeg fremdeles sender ut en epost til alle på adresselista.

MEN.... så rakk jeg jo ikke å skrive noen hilsen før påske i år. Så nå sitter jeg her å skriver til deg midt i påskeuka så du kan få denne hilsenen når du kommer tilbake på jobb. Det passer jo også ganske godt for etter en jublende flott solskinnsdag på ski er det grått ute i dag.

SÅ....altså... dette blir en laaang epost som du nok trenger litt tid til å lese. Jeg er slett ikke sikker på hva du vil lese om lenger ned på siden, men håper på at HVIS du henger med helt ned så har du vært gjennom noen følelser og tanker som kaaanskje kan få fram et smil, litt humring, en tanke eller to, litt hoderysting eller nikking...og DET..det er helsebringende det! Om trent som EN vitamintablett...

I våre jobber i kommunen har vi mange forskjellige funksjoner og oppgaver. Vi er alle sammen hvert vårt lille tannhjul i en stor maskin med en omfattende samvittighet. Alle tannhjulene må virke sammen for at samvittigheten skal overleve og maskinen kunne utføre det den skal. Jeg er (som dere jo ha lest mang ganger) veldig opptatt av din helse og våre innbyggeres helse. Hva hver enkelt ansatt gjør i vår organisasjon har noe å si for våre innbyggere, i akutte situasjoner og i daglige langvarige situasjoner. Det stiller store krav til deg og meg! Rudyard Kipling skriver i sitt dikt "If" om hva som skal til for å være en fullkommen mann (les menneske!). Han begynner i første vers:

If you can keep your head when all about you

Are losing theirs and blaming it on you,

If you can trust yourself when all men doubt you,

But make allowance for their doubting too;

If you can wait and not be tired by waiting

Or being lied about, don't deal in lies,

Or being hated, don't give way to hating,

And yet don't look too good, nor talk too wise:

Vel , den siste setningen synes jeg kanskje ikke er så vanskelig med alt skjegget jeg har i "trynet"!! Jeg er sikker på at flere av dere har opplevd hvor vanskelig det kan være hvis man ikke blir trodd, eller blitt beskyldt for noe. Hjemme eller på jobb! Jeg er veldig opptatt av at jeg kan stå faglig og personlig for det jeg sier og gjør og jeg mener det er grunnleggende for å beholde helsa, faktisk... ALLIKEVEL må alle vi om jobber med mennesker på et eller annet vis være åpne for andres meninger og holdninger....Som når noe er urettferdig, eller kanskje mest hvis noen setter mine faglige vurderinger til side fordi de legger vekt på andre forhold eller at "min legekunnskap" ikke er bra nok for dem i deres situasjon…. Hvis det er i et brev kan jeg legge det til side og ta det opp igjen seinere når jeg har ulmet fra meg… men direkte overfor andre mennesker er det vanskelig å holde smilet og "gjøre det riktige" Men uansett må det bety veldig mye (ja nesten mest!?) hva pasienten/brukeren mener… så kan vel jeg kanskje vente med mitt fagsvar til vi har prøvd hva brukeren vil først? Etter at jeg har svelget og svelget at de ikke vil gjøre det på min måte og møtt dem med et smil allikevel…? : "But make allowance for their doubting too; If you can wait and not be tired by waiting" .

Kipling fortsetter:

If you can dream - and not make dreams your master;


If you can think - and not make thoughts your aim;


If you can meet with Triumph and Disaster


And treat those two impostors just the same;


If you can bear to hear the truth you've spoken


Twisted by knaves to make a trap for fools,


Or watch the things you gave your life to, broken,


And stoop and build 'em up with worn-out tools:

Jeg synes det er klart at vi alle styres av at vi har drømmer vi gjerne vil oppnå... Hva er din drøm? Helsa di er avhengig av at du har drømmer om hva du vil gjøre eller oppnå.. Vi trenger noe å strekke oss etter! Men drømmene kan jo være veeeldig forskjellige fra menneske til menneske... og det skjer så mye på veien som kan ødlegge... og akurat hvordan du takler det... og de som ødelegger for deg, vil ha mye å si for hvordan du har det sjøl Jeg håper du opplever situasjoner som du kan vokse på når du møter "Triumph and Disaster" og ikke bryter sammen!

If you can make one heap of all your winnings


And risk it on one turn of pitch-and-toss,


And lose, and start again at your beginnings


And never breathe a word about your loss;


If you can force your heart and nerve and sinew


To serve your turn long after they are gone,


And so hold on when there is nothing in you


Except the Will which says to them: «Hold on!»

Sist jeg skreiv en "kommunelegehilsen" til dere snakket jeg om at det kan være viktig for helsa å være sta.... "Sta" er nok kanskje et litt negativt ord, men Kipling beskriver det nydelig i dette diktet! "Stå han av" eller å "Holde ut" er sååå vikig for at vi skal kunne beholde helsa... Du kan overvinne alvorlig sykdom ved å "holde ut", du kan ikke få bedre kompetanse i jobben utenå "holde ut" og når vi jobber med mennesker kommer vi ingen vei uten å "holde ut" ...sjøl om vi taper innimellom..

If you can talk with crowds and keep your virtue,


Or walk with Kings - nor lose the common touch,


If neither foes nor loving friends can hurt you,


If all men count with you, but none too much;


If you can fill the unforgiving minute


With sixty seconds' worth of distance run,


Yours is the Earth and everything that's in it,


And - which is more - you'll b